Vi tok bussen opp torsdag etter skolen, noe som tok oss 9 timer. Vi hadde en del uflaks på denne turen, så selvfølgelig ble bussen vår forsinket med en time. Vi skulle egentlig kommet fram rundt 1 på natten, og nå ble den litt over 2. Vi ville ikke gå gjennom byen så sent på natten, så vi lette etter en taxi. Vi ble kjempeglad da vi såg en kvinnelig taxi-sjåfør, og bestemte oss for å dele turen med en annen mann. Etter han gikk av fortalte Taxi-sjåføren oss at det var den berømte homseparaden denne helgen, og det forklarte de kvinnelige tendensene til mannen vi hadde delt taxi med.
Endelig var vi fremme til hotellet, som liksom skulle ha 24-t resepsjonsdisk. Så med vår uflaks var det selvfølgelig ingen som svarte når vi ringte på døren. Så vi ringte nummeret som var oppgitt på en plakat utenfor. Og ingen svarte. Yes. Digg. Stuck på gaten i SF midt på natten. Heldigvis kom det to stk som hadde nøkkelkort til hotellet, så vi fikk vertfall kommet inn i varmen. Etter flere forsøk på å ringe nummeret kom endelig resepsjonsvakten. Jeg hadde booket første natten (for vi skulle egentlig bo hos noen på Berkeley første natten, men ombestemte oss), mens Sonja hadde booket de to neste. Tror du ikke jeg hadde klart å bestille rom for EN person da?!?!?!?! Vi lo godt der vi stod, og vekte sikkert hele hotellet.
Vi stod opp tidlig dagen etter for å starte sightseeing-runden vår. Vi fikk sett Golden Gate broen, Fishermans Wharf, og Union Square. Det ble selvfølgelig litt shopping før vi tok oss en velfortjent middag på Cheescake Factory. Og heldige som vi var igjen, ble selvfølgelig min kyllingrett "stjelt" og levert til et annet bord, så vi måtte vente ekstra lenge siden kokken måtte lage en ny rett. Men etter et herlig kakestykke var alt glemt ;)
Fredag kveld dro vi ut på en nattklubb som heter Ruby Skye. Den skulle visst være veldig bra, og vi hadde også bestilt billetter på forhånd siden det skulle være en kjent DJ der, Sandra Collins. Vi hadde det utrolig gøy og møtte en gjeng irske gutter. De kjøpte pizza og IS til oss. Det var en merkelig kombinasjon med pizza og is, hehe. Når vi tenkte oss om dagen etter så var det faktisk INGEN Sandra Collins som dukket opp!!!! Dårlige greier. Men men, vi betalte vertfall mindre for billettene enn det andre betalte i inngangspenger :D
Lørdag ble brukt til shopping og tur i Chinatown. Vi dro ut på Ruby Skye denne dagen også, siden folk sa at det skulle være veldig bra på lørdager. Og det var sant! Meeeen...tror du ikke vi ble kastet ut da?!?!?!?! Uflaks igjen! Var ikke vår skyld engang. Vi møtte noen jenter fra VIP-avdelingen som inviterte oss opp til gratis champagne. Så når vi stod i køen så kom en eller annen jente ved siden av oss i slosskamp med vakten, og de kastet henne ut. Så kom vaktene tilbake og eskorterte meg og Sonja ut også!! De trodde vi var med henne!! Jeg fikk et stort kryss over stempelet mitt, mens Sonja slapp unna :( Men, vi diskuterte med vaktene og kom oss inn igjen. Og på slutten av kvelden når vi dro ble vi kompis med han som kastet oss ut, så det var all good. Ooog uflaks nr 1000: jeg glemte jakken min på nattklubben :( buu!
Så, søndag morgen dro vi fra hotellet en times tid før bussen skulle dra slik vi hadde god tid. Trodde vi. Bussen som vi hadde planlagt å ta gikk selvfølgelig ikke, pga homseparaden. Så da måtte vi finne en annen buss + ta t-banen uten å vite om vi kom i rett retning eller ikke. Så når vi gikk av t-banen var vi midt i paradeoppstyret, og måtte krysse sperringene løpende over veien med koffertene på slep. Vi halvløp i et par kvartal før Sonja ropte at vi hadde gått i feil retning. Da var det 10 min til bussen skulle gå, og GPS'n til Sonja fikk ikke inn signal. Flott. Vi ante ikke om vi løp i rett retning engang. Vi kom tilbake samme vei, måtte krysse sperringene, og følte at alle stirret på oss der vi løp fram og tilbake. Vi suste forbi menn utkledd i gammeldagse damekjoler, høyhelte sko, kostymer, og noen løp til og med nakne!
Endelig såg vi Greyhound stasjonen og peste inn og bort til den eneste bussen som stod der. Det var like før den skulle gå, og døren var på vei til å bli lukket. Vi spurte andpusten om dette var bussen til Santa Barbara. "Nei, den gikk nettopp" sa sjåføren. Vi såg storøyde på han. "Ja, det hjelper ikke å komme 10.32 når den går 10.30". Først trodde jeg han tullet. Så trodde jeg at han mente det. Så ble jeg forvirret. Etter en liten stund skjønte vi at han tullet - det var IKKE morsomt, jeg hadde allerede begynt å planlegge hva vi kunne gjøre en hel søndag i SF og hvor vi kunne ha bagasjen.
Endelig på bussen kunne vi slappe av. I 6 timer. Vi satt helt bakerst, og Sonja klagde på at setene hennes var så varme. Hun påstod at bussen snart kom til å eksplodere. Jeg og en vi ble venn med, Noodles, lo av henne og sa at det var bare fordi motoren var der bake. Vi ble litt mistenkelige når bussmotoren begynte å slå seg av hele tiden, og vi trillet ned bakkene isteden for å kjøre. Joda, motoren var overopphetet!!!! Vi tenkte at nå må vi sikkert stoppe en liten stund for at den skal kjøle seg ned litt. NEIDA. Vi trengte ny buss! Som skulle komme fra enten SF eller LA. Og det ville ta 4t. YES. Klokken var allerede halv syv når vi stoppet, og vi skulle vært tilbake i SB klokken 8.
Vi var da altså stuck en eller anne plass i 4t. Heldigvis fant vi en veikro i nærheten og spiste middag og gjorde lekser der for å drepe litt tid. Ny buss kom i ellevetiden, og vi var på vei igjen. Desverre var det ingen som hadde mulighet til å hente oss nå som vi kom fram i 1-tiden siden alle skulle på morgentrening dagen etter. Så bussen satte oss av nærmest mulig campus og vi måtte ringe etter taxi. Så klokken to på natten stod vi der i mørket, ved motorveien, og ventet på taxi. Du kan TRO vi var sinte på Greyhound busselskap.
Meeen - alt i alt var det en veldig bra tur med mange interessante og gøye twister. Vi koste oss :) Det hadde vært kjedelig hvis alt hadde gått etter planen!
Her er noen bilder:
