I dag lagde jeg en veldig god middag for de som liker MASSE grønnsaker:
Du trenger:
- En auberginger
- 1 pk skinke
- 1 pk med sopp
- 1 pk Sukkererter
- 1 paprika
- 1/2 Rødløk
- Purreløk
- 1 Squash
- Spinat
- Fersk basilikum
- Basilikum
- Pepper
- Mozarella ost
Skjær augerbineren I skiver og legg I bunnen av en ildfast form slik hele bunnen er dekket. Legg et lag med skinke over. Kutt opp paprika, rødløk og sopp og legg lagvis oppå skinken. Fyll på med ønsket mengde sukkererter og strø opphakket fersk basilikum over og ønsket mengde pepper. Dekk over med fersk spinat. Skjær squash I skiver med en ostehøvel og legg et lag over spinaten. Legg et siste lag med skinke og strø mozarella-ost på toppen. Deretter kan du strø pepper og basilikum over hvis du vil. Sett I ovnen på 200 grader I 20-25 min. Sunt og godt. Og du kan spise så MASSE du vil!!!! :D
torsdag 29. april 2010
JA, DET ER LIV I MEG!!! :)
Hei alle sammen, skal nå skrive et innlegg her etter litt press fra Victoria og Mammma ;)
Alt går fint her i Santa Barbara, jeg har bare vært veldig opptatt den siste tiden. Så til en nyhet som noen av dere sikkert allerede har fått med dere: Jeg har slutta på svømming! Ja, det er sant. Det er 5 uker siden jeg tok det store valget. Dere lurer sikkert på hva som fikk meg, svømmeren gjennom 10 år som alltid var fokusert og seriøs, til å slutte med sporten jeg elsker.
Det har seg sånn at etter Big West så ble trenerne så skuffet over at vi kom på 2.pl sammenlagt at de 2 ukene vi egentlig skulle bruke til detraining (rolige treninger etter toppingen) var det ingen trening likevel. Etter disse 2 ukene var det 1 uke med "dead week" (lese til eksamen) + 1 eksamensuke + 1 uke spring break, så det ble da tilsammen 5 uker uten trening for de som valgte å ikke gjøre noe. Alle som drive konkurransesvømming på høyt plan vet at 5 uker fri er et ganske heftig tidsavbrekk og ikke akkurat gunstig. Jeg og Tyla, en venninne på svømmelaget, valgte derfor å fortsette å trene hver dag: vi trente styrke 3 ganger i uken og kondisjon nesten hver eneste dag. Eneste fri jeg tok var noen få ganger under eksamensuka og 5 dager i spring break da jeg var i Wisconsin.
Første dag på trening etter spring break hadde vi møte først, og trenerne var ikke nådige. Vi fikk beskjed om at her skulle endringer bli gjort, og alle måtte heretter prestere på HVER trening og svømme fort på HVERT gjennom våren, og de som ikke klarte det skulle bli vurdert om de kunne fortsette til høsten. Jeg må presisere at våren ikke engang er "sesong" her borte, så vanligvis i USA (og som de også har gjort tidligere år her) er vårtreningene gøye og med hensikt å holde formen ved like til sommer og høst. Nå fikk vi beskjed om at vi skulle ha hardtrening hele veien. Den neste beskjeden var at alle skulle bli vurdert i en uke fra nå, og at de som ikke svømte bra nok på trening ble kastet ut i 2 uker og fikk vær så god å komme seg i form på egenhånd. Etter 2 uker skulle de få komme tilbake og da kunne de ble vurdert på nytt.
Jeg er jo ikke redd for en utfordring, og jeg har vært gjennom harde treninger før. Det eneste som bekymret meg var at jeg ikke er en svømmer som har gode treninger HVER dag, og svømmer bra på ALLE stevner. Det betyr ikke at jeg ikke kan svømme fort når jeg blir toppet. Alle er forskjellig, og det synes jeg trenerne også burde ta i betraktning. Uansett, vi hoppet i vannet og begynte langbanetrening for første gang i år. Og det var ikke noen rolig trening for å si det sånn. Starttidene var ganske harde, og minst 8-10 stk av gutter og jenter klarte ikke alle starttidene (jeg var en av de). I tillegg hadde vi max 50-metere på slutten, og trenerne var overrasket og skuffet over at folk ikke svømte fortere, PÅ DEN FØRSTE TRENINGEN ETTER FERIEN!!! Etter trening fikk vi 8-10 beskjed om å være igjen etter trening og beskjeden vi fikk var: "Dere må klare starttidene. Find a way!" Ingen motivering eller tips om hva vi kunne gjøre.
For første gang i mitt liv hadde jeg ABSOLUTT IKKE lyst på trening. Jeg har jo sagt at jeg skal fortsette på svømming så lenge jeg synes det er gøy og jeg ikke trenger å tvinges på trening. Det har ikke vært noe problem til nå. Jeg har alltid hatt en veldig sterk indre motivasjon, men den var long gone på dette tidspunktet. Jeg er jo klar over at det alltid vil være hardt å begynne på igjen etter en ferie eller lengre pause, jeg har jo tross alt gått igjennom dette hver eneste sommer og etter hver eneste avbrekk. Men da har jeg alltid tenkt: "Dette skal jeg klare!!!" Denne gangen tenkte jeg: "Jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom dette en gang til".
Jeg veide for og i mot etter trening, for jeg bestemte meg under treningen at dette ikke var det jeg ville mer. Jeg har funnet ut at det er andre ting i livet som er like viktig for meg, og en av de tingene er venner og familie. Jeg må innrømme at det var ganske hardt å bare være hjemme 1 uke (1 UKE) i julen når jeg aldri får sett venner og familie gjennom skoleåret. Nå kan jeg ta 3 uker ferie over julen, og de årene jeg ikke går sommerskole hele 3 måneder ferie om sommeren!!!! Masse tid til venner og familie :D Det var noe som veide veldig sterkt for å slutte. I tillegg kunne jeg fokusere mer på skolen, og bruke tiden min til AKKURAT det jeg hadde lyst til. Jeg har ofret mye opp igjennom årene for svømmingen, og nå følte jeg at det var på tide å gjøre noen endringer i livet. Jeg var veldig sikker i min avgjørelse, og jeg har enda ikke angret! Det er ingen grunn til å se seg tilbake. Jeg har hatt MANGE fantastiske år med svømmingen, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har oppnådd. Jeg har knyttet sterke vennskap og hatt unike opplevelser som jeg kommer til å huske resten av livet. Svømmingen vil alltid være i mitt hjerte <3
Alt går fint her i Santa Barbara, jeg har bare vært veldig opptatt den siste tiden. Så til en nyhet som noen av dere sikkert allerede har fått med dere: Jeg har slutta på svømming! Ja, det er sant. Det er 5 uker siden jeg tok det store valget. Dere lurer sikkert på hva som fikk meg, svømmeren gjennom 10 år som alltid var fokusert og seriøs, til å slutte med sporten jeg elsker.
Det har seg sånn at etter Big West så ble trenerne så skuffet over at vi kom på 2.pl sammenlagt at de 2 ukene vi egentlig skulle bruke til detraining (rolige treninger etter toppingen) var det ingen trening likevel. Etter disse 2 ukene var det 1 uke med "dead week" (lese til eksamen) + 1 eksamensuke + 1 uke spring break, så det ble da tilsammen 5 uker uten trening for de som valgte å ikke gjøre noe. Alle som drive konkurransesvømming på høyt plan vet at 5 uker fri er et ganske heftig tidsavbrekk og ikke akkurat gunstig. Jeg og Tyla, en venninne på svømmelaget, valgte derfor å fortsette å trene hver dag: vi trente styrke 3 ganger i uken og kondisjon nesten hver eneste dag. Eneste fri jeg tok var noen få ganger under eksamensuka og 5 dager i spring break da jeg var i Wisconsin.
Første dag på trening etter spring break hadde vi møte først, og trenerne var ikke nådige. Vi fikk beskjed om at her skulle endringer bli gjort, og alle måtte heretter prestere på HVER trening og svømme fort på HVERT gjennom våren, og de som ikke klarte det skulle bli vurdert om de kunne fortsette til høsten. Jeg må presisere at våren ikke engang er "sesong" her borte, så vanligvis i USA (og som de også har gjort tidligere år her) er vårtreningene gøye og med hensikt å holde formen ved like til sommer og høst. Nå fikk vi beskjed om at vi skulle ha hardtrening hele veien. Den neste beskjeden var at alle skulle bli vurdert i en uke fra nå, og at de som ikke svømte bra nok på trening ble kastet ut i 2 uker og fikk vær så god å komme seg i form på egenhånd. Etter 2 uker skulle de få komme tilbake og da kunne de ble vurdert på nytt.
Jeg er jo ikke redd for en utfordring, og jeg har vært gjennom harde treninger før. Det eneste som bekymret meg var at jeg ikke er en svømmer som har gode treninger HVER dag, og svømmer bra på ALLE stevner. Det betyr ikke at jeg ikke kan svømme fort når jeg blir toppet. Alle er forskjellig, og det synes jeg trenerne også burde ta i betraktning. Uansett, vi hoppet i vannet og begynte langbanetrening for første gang i år. Og det var ikke noen rolig trening for å si det sånn. Starttidene var ganske harde, og minst 8-10 stk av gutter og jenter klarte ikke alle starttidene (jeg var en av de). I tillegg hadde vi max 50-metere på slutten, og trenerne var overrasket og skuffet over at folk ikke svømte fortere, PÅ DEN FØRSTE TRENINGEN ETTER FERIEN!!! Etter trening fikk vi 8-10 beskjed om å være igjen etter trening og beskjeden vi fikk var: "Dere må klare starttidene. Find a way!" Ingen motivering eller tips om hva vi kunne gjøre.
For første gang i mitt liv hadde jeg ABSOLUTT IKKE lyst på trening. Jeg har jo sagt at jeg skal fortsette på svømming så lenge jeg synes det er gøy og jeg ikke trenger å tvinges på trening. Det har ikke vært noe problem til nå. Jeg har alltid hatt en veldig sterk indre motivasjon, men den var long gone på dette tidspunktet. Jeg er jo klar over at det alltid vil være hardt å begynne på igjen etter en ferie eller lengre pause, jeg har jo tross alt gått igjennom dette hver eneste sommer og etter hver eneste avbrekk. Men da har jeg alltid tenkt: "Dette skal jeg klare!!!" Denne gangen tenkte jeg: "Jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom dette en gang til".
Jeg veide for og i mot etter trening, for jeg bestemte meg under treningen at dette ikke var det jeg ville mer. Jeg har funnet ut at det er andre ting i livet som er like viktig for meg, og en av de tingene er venner og familie. Jeg må innrømme at det var ganske hardt å bare være hjemme 1 uke (1 UKE) i julen når jeg aldri får sett venner og familie gjennom skoleåret. Nå kan jeg ta 3 uker ferie over julen, og de årene jeg ikke går sommerskole hele 3 måneder ferie om sommeren!!!! Masse tid til venner og familie :D Det var noe som veide veldig sterkt for å slutte. I tillegg kunne jeg fokusere mer på skolen, og bruke tiden min til AKKURAT det jeg hadde lyst til. Jeg har ofret mye opp igjennom årene for svømmingen, og nå følte jeg at det var på tide å gjøre noen endringer i livet. Jeg var veldig sikker i min avgjørelse, og jeg har enda ikke angret! Det er ingen grunn til å se seg tilbake. Jeg har hatt MANGE fantastiske år med svømmingen, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har oppnådd. Jeg har knyttet sterke vennskap og hatt unike opplevelser som jeg kommer til å huske resten av livet. Svømmingen vil alltid være i mitt hjerte <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)