Duel in the Pool

Som jeg skrev tidligere så er Katy Freeman i Manchester, England, for å representere USA i en konkurranse mot det britiske landslaget. I dag slo hun inn til sølvmedalje med tiden 2.17 på 200 bryst (!!), som faktisk var under den Amerikanske rekorden!! Desverre ble hun slått av Rebecca Soni som vant øvelsen med 2.14 og ny Amerikansk rekord, og ikke minst, ny verdensrekord! Uansett - tiden til Katy er fantastisk, og det blir spennende å se hva hun kan gjøre på 100 bryst (selv om det er 200 som er favoritten).

Finis College Invite, Long Beach

Fra fredag til mandag var vi i Long Beach, LA, og deltok på Finis College Invite. Det var gøy å endelig få oppleve en stevneform jeg er vant med, med flere lag og lengre stevnedager, sammenlignet med dual meets der det bare er to lag, og stevnet varer i toppen 2-3 timer.

VI tok bussen ned fredag kveld, og stevnestart var lørdag morgen. Alle på laget var ferdig med eksamen fredag, så nå kunne vi endelig konsentrere oss om svømmingen. Ikke akkurat optimal topping for noen av oss, siden det ble en del sene kvelder uken før stevnet. Uansett - alle var klare til å svømme fort.

Dag 1 av stevnet gav mange gode resultater. Jeg svømte 500 fri i forsøkene, og perset tiden min med 16 sekund fra forrige dual meet. Jeg kom med i C-finalen, og perset enda 4 sekund, så jeg var ganske fornøyd med starten på stevnet. Jeg tror jeg kunne fått enda bedre tid dersom jeg hadde visst litt bedre. Da jeg skulle starte finalen på 500 fri, blåste de i fløyten, og vi gikk alle opp på pallen og gjorde oss klar. Deretter fikk vi beskjed om å slappe av, for det var noe galt med startemekanismen. Vi var fremdeles på pallen, og jeg ventet på fløyten igjen slik det er vanlig å gjøre i Norge, men neida. "Take your marks - beep!". Jeg var desidert den siste i vannet, for jeg stod nemlig oppreist når personen ved siden av meg var i lufta. Uansett, bra disponert løp med jevne splitter og mye bedre vendinger enn i forsøket.

For å komme med i det viktigste stevnet blant college-studenter i USA, NCAA, må man oppnå A-kvalifiseringstider og B-kvalifiseringstider (A-cut og B-cut). Dersom du er A-cut er du sikret å komme med, og et visst antall av de som har B-cut kommer også med. Første dag av stevnet fikk disse B-cut:
- Anne Marie May på 50 fri: 22.34 (meter: 24.93) (foreløpig rangert som nr.1 i landet)
- Chris Peterson på 50 fri: 20.16 (meter: 22.50) (foreløpig rangert top 10 i landet)
- Men 4x50 fri: 1.20.98 (top 15)
- Men 4x100 im: 3.17.40 (top 15)
- Women 4x50 fri: 1.31.94 (top 10)

Dag 2 av stevnet fortsatte den gode trenden. Jeg svømte selv 200 fri, og perset tiden min med 5 sekunder i forsøkene, og 4 tideler til i finalen. Finale-løpet føltes mye bedre enn forsøk-løpet, så jeg trodde jeg fikk bedre tid. Men men, jeg er uansett fornøyd med å forbedringen av tiden min. Dag to gav disse B-kvalifikasjonene til NCAA:
- Tim Freeman på 100 bryst: 55.25 (meter:1.01.66 ) (top 10)
- Kevin Ferguson på 100 rygg: 48.84 (meter: 54.51) (top 25)
- Jessica Schwalb på 400 im: 4.17.58 (meter: 4.47.48 ) (top 30 + skolerekord)
- Naomi Javanifard på 100 fly: 54.43 (meter: 1.00.75) (top 40)

Dag 3 av Finis College Invite var like spennende og fremgangsrik for UCSB Gauchos. Jeg svømte 200 bryst, og som på 200 fri forbedret jeg meg med 5 sekunder i forsøkene og noen få tideler igjen i finalen. Det var hardt på slutten i finalen, og jeg kjente at det hadde vært et langt 3-dagers stevne. Her er resten av B-cuttene:
- Tim Freeman på 200 bryst: 1.59.60 (meter: 2.13.48)
- Anne Marie May på 100 fri: 49.44 (meter: 55.18)
- Emily Adamczyk på 200 bryst: 2.16.34 (meter: 2.32.17)
- Men 4x100 fri: 2.58.46
- Women 4.100 fri: 3.23.34

Så, en liten oppsummering av hva som er ulikt mellom et norskt og et amerikansk stevne:
- I Norge har du peiling på navnene på svømmerne, og individuelle utøvere utpeker seg. I USA er det mere laget som utpeker seg. Der sitter UCSB, og der sitter UNLV. Der vant UCSB i bane 2, mens UNLV kom på andre, osv.
- Det er vanlig å ta isbad etter du er ferdig med alle løpene. I hvertfall på min skole. Det er et lite basseng med masse isbiter i vannet, og der skal du sitte i mellom 10-20 min etter siste løp. Det skal visst komprimere musklene og få vekk melkesyren raskere (eller noe sånt). Jeg prøvde det, og tror det funket.
- Alle varmer opp i vannet rett før de skal svømme, så de svømmer inn helt til 1 min før løpet sitt, da hopper de ut av vannet i oppvarmingsbassenget og løper bort for å stille seg opp bak pallen. I Norge er det veldig vanlig å varme opp på land før løpet, og ha tørr badedrakt før du stuper uti vannet.
- De teller ikke nedover på 500 fri, 1000 fri og 1650 fri, men oppover, på tavlene som er på motsatt side av bassenget. Det ante jeg ikke før jeg stupte uti på 500 fri, og syntes det var veldig rart at det stod "7" på tavlen når jeg bare hadde svømt noen få runder.
- Og ja - de bruker tavler på 500 fri også, vi gjør jo ikke det på 400 fri.
- Bare den som leder får bjelle på siste 50.
- De blåser bare en gang i fløyten før de sier "take your marks..". I Norge er det vanlig å blåse 2 ganger.
- De blåser ikke i det hele tatt dersom starten blir avbrutt. Du må bare være veldig klar, for man får jo ikke noen forvarsel om at de nå er klar for å starte løpet.
- De sier bare heat-nummeret før start, de introduserer ikke banene. Ikke engang i finalen. Ingen innmarsj der nei.
- De har ingen sprintbane under innsvømming, de har 2-3 pace-baner.

Vil foresten nevne at Katy Freeman reiste til Manchester, England, i går sammen med det Amerikanske landslaget for å konkurrere mot det Britiske landslaget i "Dual in the Pool". Hun er en av landets beste brystsvømmere, og tror hun har pers på 100 bryst med 1.00.48 (meter: 1.07.50) og 200 bryst med 2.08.50 (meter:2.23.42 ). Lykke til, Katy :)

Dersom dere vil se filmklipp fra stevnet, sjekk denne siden:
http://ucsbswimming0910.blogspot.com/

21 ÅR!

I går fylte jeg 21 år, jippi!!!! :D



Jeg våknet om morgenen den 7.des, og gledet meg veldig til å åpne de to pakkene mine. Fra mamma og pappa fikk jeg Guess klokke, som dere kan se bilde av lenger nede på siden, og av tante Kristin, Korhan, Thomas og Henny Sofie fikk jeg uggs :) Jeg tok på meg klokken og uggsene og gjorde meg klar til å sykle til morgentrening. Da jeg åpnet døren innsåg jeg at jeg ikke kunne bruke uggsene likevel. Det høljet ned!!! Dette er den 3. regndagen jeg opplever etter 3,5 mnd i Santa Barbara, og den måtte selvfølgelig komme på bursdagen min :( Og jeg har verken støvler, regnjakke eller paraply. Jeg ble ikke bare litt våt på den sykkelturen til morgentrening for å si det sånn.

Etter morgentrening var det rett hjem for å øve til eksamen (Les: takke alle på facebook og spille farmville). Litt utpå dagen kommer Anne Marie, og hun hadde bakt kake til meg!!!! :D Jeg ble kjempeglad! Og den var dødsgod :) Vi koste oss med kake, før vi alle tre måtte fortsette med eksamensøvingen.

Som dere alle sikkert vet, så er det 21-årsdagen som er en store dagen her i USA, siden man da kan kjøpe alkohol og komme inn på barer. Jeg hadde en rolig kveld hjemme denne dagen, siden vi har eksamen og stevne foran oss. Men, når både skole og stevne er overstått skal nok jeg og noen andre av mine venninner over 21 år ta turen ned til sentrum.

Tusen takk for alle gratulasjoner! :)

Klem fra Monica, 21 år :p

Siste Innspurt

Nå nærmer det seg juleferie, og jeg føler jeg er veldig klar for det! Selv om jeg bare har vært her i 3,5 måneder, så føles det mye lenger siden jeg har opplevd så mye på denne korte tiden. Det har vært veldig intensivt både på skolen, på trening og sosialt, så nå skal det bli godt å komme hjem og slappe av litt. I hele 7 dager!!! ;)

Nå er det bare 1 uke igjen til eksamen. Jeg hadde eksamen i Art History nå på tirsdag som var, og jeg tror det gikk ganske bra. Jeg fikk vertfall 25 av 30 rette, og jeg leverte i tillegg inn en CD for å få ekstra poeng, så jeg tror A'en er sikret i den klassen. Det blir verre med de fagene jeg har igjen. Jeg har communication eksamen på torsdag fra 8-11, og rett til theater eksamen fra 12-3. Da skal jeg fremføre monologen min :/ Fredag har jeg eksamen i matte fra 8-11, og etter det er det skolefri :D

Fredag kveld reiser vi til Long Beach (L.A) på stevne: Finis College Invitational Meet. Det blir spennende, siden det er et vanlig stevne i steden for bare et dual meet. Nå er det flere skoler som kommer, og størrelsen blir litt mer slik jeg er vant til. Jeg skal svømme 200 fri, 500 fri og 200 bryst. Vi blir der til mandag, og da er det bare trening i 5 dager før jeg setter meg på flyet hjem :)

Disse dagene som kommer blir det mye lesing til eksamen, og heldigvis er treningene kortere siden vi skal toppe til stevnet. Jeg er nesten ferdig med all julegaveshopping, den eneste jeg har igjen er søskenbarnet mitt, Thomas. Det er jo litt vanskelig å finne gave til en gutt, men jeg har en idé om hva jeg skal kjøpe, så jeg skal gjøre det etter eksamen. Jeg er veldig spent på om jeg får med meg alle julegavene hjem, for noen er ganske store! Jeg gleder meg faktisk mer til å gi gaver enn til å få.

På mandag har jeg bursdag, og jeg gleeeeder meg! Jeg har to pakker som ligger her og venter på meg, og gleder meg til å åpne de! (Ok, jeg vet jo hva som er inni, siden jeg kjøpte de selv, men jeg gleder meg til å begynne å bruke de, hehe). Dere får vite i bursdags-blogginnlegget mitt hva jeg får, så dere får vente i spenning :p

I dag har Astrid bursdag, og vi to skal feire dagen hennes med noen av hennes venner fra skolen og noen av baseball-gutta. Det blir bra! Jeg har kjøpt gave til henne, og jeg håper hun blir glad for den! :)

I uken etter eksamen har jeg og Kendall planlagt å lage pepperkakehus og drikke gløgg!!! :D Ingen her har smakt gløgg før, så derfor ble jeg glad når jeg fant en flaske i World Markets :) Yeeeey, jeg gleder meg!!

Lykke til på eksamen alle sammen! Siste innspurt før jul! Snart er det feerie!! (og noen av dere har kanskje ferie allerede, kremt, Malin, grrr).

Xoxo Monica

Julestemning i California :)

I går fikk jeg meg en herlig overraskelse! Jeg skulle bare hjemom mellom skoletime og svømmetrening da jeg oppdaget en pakke på sengen min. Den var fra Mamma og Pappa! Jeg rev opp papiret og åpnet esken som var inni...hva er dette, tenkte jeg...sokker? Jeg dro ut innholdet og såg at det ikke var sokker - men en pakkekalender! Jeg har hatt pakkekalender så lenge jeg kan huske, men regnet med at det ikke ble noen pakkekalender i år, så dette var ikke forventet i det hele tatt. Jeg ble så glad!!! Med kalenderen fulgte det med 24 små pakker som jeg kunne feste på, med en ny spennende ting hver dag. Jeg var så glad at jeg smilte hele veien til trening, og det første venninnen min sa når hun såg meg komme inn i garderoben var: "Hvorfor er du så glad?" :o) Til nå har jeg fått ulike godterier inkl. en vits, sovemaske og ørepropper. Det er like spennende hver morgen å åpne pakken. Jeg hadde kjøpt en sjokoladekalender fra før som vi i leiligheten har på deling, men den er ikke på langt nær så spennende. Dessuten er ikke sjokoladen like god som norsk sjokolade. Tusen takk, Mamma og Pappa, dere er verdens beste!! <3 Kjempehglad i dere <3

Thanksgiving!

I USA blir Thanksgiving feiret den fjerde torsdagen i November, og høytiden varer fra torsdag til søndag. Den aller første høsttakkefesten ble feiret allerede i 1621, da avlingstips fra Indianerne forhindret sultedød for Pilgrimmene, men det var først i 1863 at Abraham Lincoln innførte Thanksgiving som nasjonal fridag. Det er vanlig å takke for høstens avlinger og livets gaver under den middagen, som består av kalkun, stuffing, saus, søtpoteter, mais i fløte, boller med mer, og gresskarpai til dessert.

Jeg ble invitert til Thanksgiving-middag av en venninne på svømmelaget, Kendall Neely, allerede under treningsleiren i september. Onsdag etter morgentrening satte vi oss i bilen og kjørte til hennes hjemby, Oxnard, ca. 1 time unna Santa Barbara. Foreldrene var ute på handel når vi ankom huset, og det var bare broren hennes, Cameron, som var hjemme. Vi tre kjørte ned til stranden der kjæresten til Kendall, Erik, bor for å hilse på han. Han hadde den kuleste kakaduen ved navn Elvis! Elvis kunne bæsje på kommando, danse, og leke kaste-leken med en penn. Mens Cameron og Erik dro ned til stranden for å surfe dro jeg og Kendall til In n' Out Burger for å kjøpe lunsj. Alle her snakker om at In n' Out burgers har de beste hamburgerne, så Kendall mente det var på tide at jeg fikk smake en. De var ganske gode, spesielt animal style french fries, men det blir ikke yndlingsretten min likevel.

Vi tok med lunsj tilbake til guttene, og dro for å hilse på Erik sine foreldre, Brita og Allan. Brita er nemlig fra Norge, nærmere bestemt Sarpsborg. Hun kom til USA under 2. verdenskrig da hun var 16 år, og møtte Allan på båten på vei over. Hun har bodd i USA siden, men snakket flytende norsk enda. Jeg og Brita bablet i vei på norsk, mens Kendall og Cameron såg ganske forvirret ut. Erik forsod en del av det vi sa, og slang inn en engelsk kommentar innimellom. Han kan ikke snakke norsk, men forstår noe. Brita har gitt ungene sine norske navn: Monika, Rolf, Erik og en til som jeg ikke husker. De hett Bjørn til etternavn, men endret det til Bear :)

Senere på dagen fikk jeg møte Kendall sine foreldre, Sheri og Jack, i tillegg til Sheri sine foreldre, Julie og Joe. Alle sammen var kjempehyggelige, og jeg måtte svare på masse spørsmål om Norge. De forklarte også hva de serverte til middag på Thanksgiving, og vi prøvde å finne ut om sausen de brukte på kalkunen, gravy, var det samme som brun saus. Alle hjalp til i forberedelsene før den store dagen, som var alt fra dekking av bord til matlaging. Jeg og Kendall lagde Creme Brulé, og vi var ganske flinke synes jeg :) Vi lagde vertfall 24 skåler med creme brulé.

Torsdag gikk med til forberedelser av kalkun med tilbehør, før gjestene ankom mellom ett og to. Det var mange navn og ansikt for meg å huske, for hele slekten var invitert. Jeg, Kendall og Erik stakk av fra alt maset og spilte basketball med de yngste i hagen. Klokken 4 var det tid for middag, og endelig fikk jeg smake en ekte Thanksgiving middag. Det var kjempegodt, og jeg skulle ønske jeg hadde større mage så jeg kunne spise mer. Stuffingen var kjempegod (og usunn), og vi fikk til og med 2 valg: Bestefar Joe's eller pappa Jack's. Ellers var det Julie's gravy, Tante Lisa's aspargesmix, Sheri's cream corn, søtpotetstappe, Kendall's potetstappe, Jack's kalkun, osv. Til dessert (som det ikke var så mye plass til) hadde vi creme brulé, gresskarpai, pekanpai, brownies, cookies og gresskarbrød. Alle gikk til sengs tidlig den dagen for vi var så mette.

Fredag blir kalt "Black Friday", for da er det salg i alle butikker. Jeg, Kendall, Sheri, Joe og Julie dro til The Oaks Mall, der vi fikk unnagjort litt juleshopping. Julie skulle få seg Mac, og Kendall fikk seg iPhone. Det var mye salg overalt, og jeg skulle ønske jeg hadde litt mer å rutte med. Dagen ble avsluttet med kino-tur der jeg, Erik og Kendall såg "Fantastic Mr. Fox". Den var bra, ganske morsom og søt i tillegg :)

Lørdag morgen var det tid for å reise hjem til SB pga trening klokken 2. Men - det var ikke endelig farvel for lørdag kveld var det Cameron's Casino Royal bursdagsfest, så vi kom tilbake. Den kan jeg skrive om senere ;)

New Moon

I dag var jeg på kino og såg New Moon sammen med Astrid. Den var bra! Jeg gleder meg allerede til neste film! Og nå er Astrid også hekta, så hun skal gå og kjøpe bok nummer 3 og 4 med en gang. Hun såg faktisk Twilight først i går kveld, så det var på tide.

Ellers nærmer det seg Thanksgiving, og jeg skal være med Kendall hjem. Hun bor nærmere L.A, så jeg gleder meg veldig. Vi reiser onsdag etter trening, og kommer tilbake lørdag til trening klokken 2. Thanksgiving er på torsdag, så da får jeg smake hvordan en ekte Amerikansk Thanksgiving middag er! Jeg gleder meg :) På fredag skal vi kanskje på Camarillo Outlet, og det er vanligvis mye salg denne dagen. Skal prøve å se om jeg får kjøpt noen julegaver der. Om kvelden skal broren hennes feire bursdag, og temaet er "Casino Royale", så jeg får pakke med en fin svart kjole og høye hæler.

I morgen skal jeg ha Matte-tentamen, og håper det går bra. Jeg sitter nå og prøver å øve, men alt annet er så mye mer interessant, som f.eks internett. Jeg har også innlevering av teater-sammendrag og comm-oppgave på tirsdag. Det er siste innspurt før Thanksgiving. Det nærmer seg skole slutt og eksamen også. Neste tirsdag er det Art Studies eksamen, og tror jeg har framføring av monolog i teater samme uke. Uken etter har jeg eksamen i matte og communication. Deretter blir det toppings-stevne i Long Beach, og så er det hjeeeeeem!!

Jeg gleder meg veldig til juleferie, det blir så gøy å se familie og venner igjen. Har allerede planlagt alle dagene. Blir hjemme fra 21.des til 27.des, så det blir ganske hektisk de dagene. Heldigvis blir mamma og pappa med meg tilbake til Cali den 27.des, så jeg får tilbringt mer tid med de her. De blir her til 8. jan, og forhåpentligvis får vi sett oss litt om i nærheten her siden de skal leie bil. Jeg må fremdeles trene, så vi kan ikke reise så alt for langt.

Uansett - gleder meg til juleferie!!! Savner alle der hjemme <3>

Dual-meets

Forrige helg hadde vi dual meet mot University of San Diego (UCSD) og Cal State Northridge. Det gikk ganske bra med laget vårt, og vi vant mot begge skolene. Jeg svømte 200 fri og 200 bryst (trenger ikke nevne noen tider). Jeg svømte også 4x100 fri stafett.

Denne helgen reiste vi til San Luis Opispo og konkurrerte mot Cal Poly, og vant mot de også. Jeg svømte 200 fri igjen, og 500 fri.

Det nærmer seg toppings-stevne, det er om ca. 3 uker. Da reiser vi til Long Beach (nærmere L.A). Det blir spennende ;)

Halloween

Halloween-feiringen i Isla Vista er over for denne gang, og det var virkelig en opplevelse! Vanligvis bor det ca. 20.000 studenter her, men denne helgen er jeg sikker på at det doblet seg til 40.000. Det er full fest fra torsdag til fredag, og alle prøver å trenge seg inn på Del Playa Street, som er gaten langs stranden. Den var ganske full for å si det sånn. 

Politiet var selvfølgelig på plass med doble styrker (om ikke mer), og passet på at alt gikk riktig for seg. De arresterte alle som: hadde røde kopper/flasker i hendene, såg nevneverdig beruset ut, spilte høy musikk etc. Eller, de prøvde å arrestere folk. Det var jo ganske mange, så det var ikke alltid like lett for dem. 

Jeg var utkledd som katt, ett siste-liten-kostymet som jeg fant downtown. Her er noen bilder fra kvelden:

Meg og Bradley (naboen under oss)

   Kelley og venninnen hennes.

Fv: Sierra som sitt lesbiske alter-ego "Susan", Laurel som korpsspiller, Cullen som innlagt på sykehus, Nadia som politikvinne og meg som katt.

Fv: Minnie Mus, Jentespeider, Trimfanatiker og Pochahontas.

Sophie, Niki, Brittany, meg og Nadia.

Under kommer noen bilder av  Del Playa Street, så dere kan se hvor mange som var der. Dette var i tillegg litt senere på kvelden, så det var til og med fullere der.

Midterms

Nå er perioden med midterms over, og jeg har bare en igjen. 

I communication hadde vi en multiple choice test med 47 spørsmål, og en oppgave-innlevering der vi måtte analysere et TV-show. Jeg fikk 84/94 poeng på testen (89% rett), som vil si A- eller B+, og 47/50 poeng på oppgaven, som sikkert er rundt en A. Det er jeg veldig fornøyd med :) 

I matte har vi hatt 2 midterms, der jeg fikk 16/16 poeng på første (A+), og 17/21 poeng på den andre (B eller noe). Var selvfølgelig veldig fornøyd med første, og ikke fullt så fornøyd med andre. Gjorde en del dumme feil, og mistet 3 poeng på en oppgave jeg ikke gjorde, men som jeg kom på hvordan jeg skulle gjøre når jeg leverte inn prøven. Men vi har en nå snart igjen, så håper jeg får det til bedre der. 

I art studies hadde vi en multiple choice test med 25 spørsmål, og jeg er ganske sikker på at 20 av de er rett. Har i ettertid funnet ut at jeg gjorde 2 irriterende feil. På det ene spørsmålet skjønte jeg ikke hva alle svaralternativene betydde, så jeg måtte gjette, og jeg burde jo bare spurt læreren. På det andre var det ett spørsmål om hvilket biblotek en av kunstnerne hadde dekorert vinduene, og valgte først L.A library. Jeg husket at det var noe med et bibliotek i Hollywood, men jeg trodde ikke at navnet var akkurat L.A. Så såg jeg at det var ett alternativ som het Davidson Library, og jeg tenkte at det navnet hørtes VELDIG kjent ut, så jeg byttet til det. Ikke lurt. Jeg oppdaget dagen etter da jeg såg på et kart over campus, at det ikke var rart at det navnet hørtes kjent ut, siden det er det bibilioteket her på campus heter :p

I theatre skal vi framføre en dialog på enten tirsdag eller torsdag. Som de som kjenner meg sikkert vet, så er jeg ikke akkurat noen skuespiller, så må innrømme at jeg gruer meg veldig mye til dette. Mitt mål er bare å få best mulig karakter, men det er ikke lett når læreren har sagt hun nesten ikke gir A'er. Og hvis B blir den nye A, så får jeg nok C (som ikke er en så god karakter her borte). Men, hvem vet, jeg skal bare gjøre mitt beste så får vi se hva som skjer ;) 

Pizza og Magi

Fredag kveld hadde vi pizza-kveld sammen med ukens rekrutter. Det var laget til 4 langbord, og bestilt inn masse pizza og grønnsaker med dipp (måtte jo være litt sunn også da). Vi kunne spise så mye vi ville, og som svømmere flest så spiste vi ganske mye. Etter maten samlet vi oss i et auditorium, og fjorårets Team Gaucho-film ble spilt der vi fikk tilbakeblikk fra fjorårets høydepunkter. Det blir laget en film hvert år som svømmerne kan kjøpe, og det er lagt spesielt vekt på de svømmerne som går siste året i filmen. 

Etter filmen skulle Kevin Ferguson, en av svømmerne, vise oss noen tryllekunster. Han varmet oss opp med noen få triks der han kuttet opp en tråd for så å "trylle" den tilbake til en hel tråd igjen, og han lot noen binde seg fast med et tau, og han kom seg mirakuløst ut igjen av tauet. Det trikset som imponerte mest var da han ba alle sammen skrive ned 3 ting på en lapp: ett tall, ett dyr og en farge. Vi måtte brette sammen lappen og legge den i en urne. Han trakk en lapp fra urnen, la den mot pannen, og begynte å ramse opp: "32....blå....hund." En av de i salen: "Hey! Det var min lapp!!! Hvordan gjorde du det??" Han trakk flere lapper, og klarte å finne ut av det hver gang! Jeg aner ikke hvordan han gjorde det, men det var vertfall gøy å se på. 

Det siste trikset var også ganske gøy. Han fikk opp Gregg, hovedtreneren vår, på scenen og bad han se på ett kort i en kortstokk og huske hvilket det var. Da kom konen's kommentar fra salen: "La oss se nå, Gregg, om du klarer å huske det tallet i mer en tre sekunder.." (Latter). Kevin ber Gregg stille seg med fjeset mot oss i publikum (vi visste heller ikke hvilket kort det var), og telle sakte fra Ess og opp til Konge. Kevin ville at vi skulle se nøye etter tegn i fjeset til Gregg som viste at han var nervøs, og rope ut stopp når vi såg det tegnet. Gregg begynte å telle..."Ess...een...tooo...treee...fiiiree...feeem..." Venstre øyenbryn løftet seg på fem, og alle ropte stooopp! Gregg såg forfjamset ut. Kevin spurte om kortet hans var høyere enn 5, og han sa nei. Nå måtte han si alle 4 sortene: "Ruutee...hjeeerte...spaaar.." Kevin sier: "Du har spar 5  ikke sant?" Gregg roper ut: "What's wrong with my face?!?"

Jeg kan svømme igjen!!!

Da er gipsen av, off, gone, vekke!!! Jippi!!! :D Jeg trenger ikke engang å ha på splint, men jeg fikk med meg en likevel i tilfelle jeg vil beskytte fingeren. Men den aller beste nyheten jeg fikk i dag, var at jeg faktisk kan svømme igjen :D Jeg trodde at jeg måtte kicke i 3 måneder, men legen sa at så lenge jeg teipet fingeren fast til den ved siden av, så kunne jeg svømme. Det gjør sikkert litt vondt i begynnelsen, men jeg får starte forsiktig. Akkurat nå er fingeren ganske stiv, så jeg klarer så vidt å bøye den. Derfor må jeg gjøre øvelser hver dag slik jeg får igjen bevegeligheten. Uansett: Endelig kan jeg vaske håret med begge hendene, ta i strikk i håret, vaske opp uten å måtte passe på at gipsen blir våt, bruke begge hender på tastaturet, osv... DIGG!

Første Møte med Politiet

Som jeg skrev om i innlegget før har vi vanligvis rekrutter på besøk denne måneden, og dette gjaldt også helgen som var. Isla Vista er jo kjent for sine fester, og vi får selvfølgelig streng beskjed fra trenerne om at dette ikke er en side av Isla Vista som de skal få se. Vi har ikke lov å drikke sammen med rekruttene, og heller ikke lov til å ta dem med på fest, og det kan få store konsekvenser for både host og recruit om dette skjer. De har aldri nevnt konsekvensene, men utestenging er sikkert en av konsekvensene for hosten, og avvisning av søknad er nok en for rekrutten. 

Fredag kveld etter bowlingen samlet de fleste på laget seg hos senior-jentene, sammen med rekruttene. Det var noe rolig stemning, der noen tok seg en øl eller spilte beer-pong, mens andre ikke. Jeg ble litt overrasket siden jeg trodde at vi absolutt ikke drakk sammen med rekruttene, og at de fleste fulgte reglene der, men jeg burde selvfølgelig skjønt at slik var det altså ikke. Litt senere på kvelden var noen av rekruttene sulten, så jeg og noen av de andre tok de med oss til Woodstock's Pizza, der vi kjøpte pizza og cinnabuns (nam, nam, kanelbolle formet som pizza med melis på). Når vi spiser sammen med rekruttene får vi måltidet gratis, så jeg var veldig fornøyd med det siden jeg ikke engang var host. 

Vi bestemte oss for å dra tilbake til vår leilighet, for å spille gitarhero og slappe av. Midt i ene sangen kommer noen av guttene som bor to hus bortenfor oss inn og sier at de har fest og at vi må ta oss en tur. Siden jeg ikke var ansvarlig for noen av rekruttene, lot jeg hostene ta bestemmelsen, og de sa at dersom folk ville så kunne vi gjøre det. Rekruttene hadde lyst til sjekke ut festen før de dro hjem, så vi tok oss en tur over. De som var der hadde allerede holdt på en stund, siden klokken nå var nærmere 12, og stemningen var høy i samsvar med musikken. 

Nå er det slik at det er visse regler i Isla Vista/USA ang. fester og fyll. Som dere sikkert vet er aldersgrensen på alkohol 21 år, og blir man tatt med alkohol i hånden kan man bli arrestert. Det er heller ikke lov å spille musikk som kan høres over 100 fot fra huset etter klokken 10. Vi hadde selvfølgelig brudd på samtlige regler, og plutselig stod politiet i døråpningen. Kjøkken-øyen (som er rett foran døråpningen) er fylt med alkohol og shot-glass, og noen av rekruttene hadde til og med tatt en shot eller to. Musikken blir slått helt av, og alle prøver å oppføre seg helt normalt. Jeg var ikke så veldig nervøs siden jeg ikke hadde drukket noe den kvelden, men jeg vet at hun ene rekrutten var ganske redd. Politiet ville snakke med eieren av huset, og se førerkort. Vanligvis når dette skjer (jeg har ikke opplevd det før) så tømmes huset ganske raskt for folk, men denne gangen sperret politiet åpningen så ingen hadde muligheten til å forlate festen. De stod ganske lenge og pratet med en av de som eide leiligheten, og en av vennene mine tenkte han skulle prøve å småprate litt med politikonstabelen for å vise at han var edru (noe han vertfall ikke var). Samtalen var som følger:

Jimmy: "Kjenner du officer Powel?" (han kjenner nemlig Gregg, hovedtreneren vår)

Politimannen ser leeenge på han.

Venninne: "Se på navneskiltet. Det der ER officer Powel.."

Planen har motsatt virkning, og politimannen blir mistenksom. 

Politiman: "Hva er navnet ditt?"

Jimmy: "Jimmyyy...."

Politimann: "Etternavn"

Jimmy: "Gastooon.."

Politimannen snur seg til den andre konstablen, og Jimmy løper ut på verandaen for å gjemme seg. Han setter seg på en stol, stolen knekker sammen, og han sitter fast med rompa mitt i. Hele situasjonen var ganske komisk, men det er vel slik at man må være der for å synes det er morsomt.  

Uansett, ingenting skjedde annet enn at eierne av leiligheten fikk en (saftig) bot, og vi reiste hjem så fort politiet forsvant...

Rekruttering

I november er det vanlig at vi får recruits på besøk her på skolen, dvs svømmere som vurdere å begynne her til neste år. De kommer på torsdag under ettermiddagsøkten vår, og blir til lørdag klokken 12. De får tildelt hver sin host, (en freshman host og en upper classman host), der de bor hos freshman hosten sin. 

Når de ankommer skolen tar Gregg dem med på en campus-omvisning, og han krever at alle har ett eller flere spørsmål til ham. Når hosten er ferdig på trening tar de med redruiten sin tilbake til Tropicana Gardens (dormatories) der recruiten får bo på rommet til hosten, og litt senere drar alle sammen (hosts + recruits) til downtown Santa Barbara og spiser middag sammen med trenerne. 

Fredag morgen spiser de Trop-frokost (sååååå god!), som er en buffet med alt du kan ønske deg. De som bor i dorms får denne frokosten hver dag, og jeg misunner dem virkelig. Etter frokost får de være med en av svømmerne til time, og i år er det Astronomi 1 som passer inn i timeplanen. Etter timen får de møte akademisk rådgiver for idrettselevene, og deretter har de en treningsøkt på Rec Centeret (svømmehall, styrkerom, etc) mens vi selv har svømmetrening en annen plass. Om kvelden er det arrangert en lag-aktivitet, som f.eks middag, grilling eller bowling. Helgen som var hadde vi bowling, det var kjempegøyt, og i helgen som kommer skal vi ha BBQ.

Lørdag morgen får de trene på Rec Centeret igjen, mens vi har treningsøkt, eller de kan velge å se på treningsøkten. Etter trening er det Trop-frokost igjen, og om lørdagene er den ekstra god. Da kan du få laget din egen omelett med det du vil i. Vanligvis reiser de hjem, men denne helgen blir de litt lenger så de får sett på svømmestevnet vi skal ha mot UCLA (og Karoline Brudvik Sanderud) og Oregon State. 

Influensa

Nå har både influensaen og svine-influensaen rammet svømmelaget. Hele 56% av guttelaget er ute, og 32% av jentelaget, dvs tilsammen 22stk. Jeg vet også at store deler av vannpolo-laget er ute pga svine-influensa. Alle fikk tilbud om influensa-vaksine i dag, men det var kanskje litt i seneste laget. I forelesningssalen hostes det i kor, selv om folk har fått streng beskjed om å holde seg hjemme dersom de er syke. Jeg har ikke fått influensaen selv enda (tror jeg), men jeg har hostet hver natt i over en uke. Det som er merkelig er at det bare er om natten, spesielt akkurat når jeg skal sove. Jeg merker ikke noe til det ellers. Nå i dag har jeg vært og kjøpt vidunder-medisin, så nå er jeg veldig spent om den virker. Krysser fingrene ;) (i hvert fall på høyre hånden).

I morgen er det "Alumni-meet", som er et svømmestevne der alle freshmen må svømme mot tidligere UCSB-svømmere (som blir kalt alumni)... Det blir spennende!

I dag hadde jeg forresten min første midterm (prøve) i matte. Fikk 6 spørsmål, der 5 var lette og 1 var veldig vanskelig. Jeg håper jeg ikke gjorde noen slurvefeil på de lette spørsmålene, for jeg vet ikke helt om jeg klarte den vanskelige. 

Bilder av Isla Vista, Campus og Svømmetrening :)

For å se bilder følg linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=329137&id=859425726&l=9833254218

DISCO-party

I helgen hadde vi det tradisjonsrike DISCO-partyet. Da fikk alle muligheten til å finne fram glinsende tightser, fargerike skjorter og afroparykker :) Synd jeg ikke fikk på den rosa gipsen litt før, for den hadde glidd rett inn! Her er noen bilder fra festen:

                                                Tyla, Katie Stover, Monica og Laurel.

                                                                       Max og Sazha

Meg og Ryan (i Emma's klær)

                                                     Chris (i plattåsko) og Laurel

Meg og Astrid (se den fine sminken!)

Rosa Gips :)

Nå lurer dere sikkert på hvordan det går med meg, og om jeg fortsatt er innlagt på sykehuset. Grunnen til at jeg ikke har skrevet innlegg på en stund er at jeg nå har en gipset hånd, og det er litt vanskeligere å skrive med bare en hånd. Jeg har blitt litt vant med det nå, og her kommer en liten oppsummering av min dag på sykehuset.

Jeg og treneren min, Gregg, møtte opp klokken 11.30, akkurat som jeg hadde fått beskjed om, og de to oss med til rommet der sengen min stod. Så snart Gregg såg at jeg var i gode hender, reiste han tilbake til campus for å lede dagens trening. 

Min vakre sykehus-nattkjole låg klar på sengen, og jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne ha noe under. Den var i en grell rosa nyanse med hvite striper og blomstrer, og med knytting på ryggen. Jeg kom meg raskt under dyna for å so det sånn. Sykesøsteren min var kjempehyggelig, og hun gjennomgikk alt som skulle skje med meg senere. Deretter målte hun vekt, høyde, blodtrykk, temperatur, tok blodprøve og koblet meg til intravenøst. Så kunne jeg se på TV mens jeg ventet.

Tiden var kommet for å bli trillet ned til post-operativ avdeling, der de enda en gang gjennomgikk hva som skulle skje. Jeg fikk på meg grønn "dusj-hette", og de begynte å dope meg ned. Jeg fikk til og med "happy-drugs". Jeg begynte å bli døsig, men de ville gjerne at jeg skulle holde meg våken til jeg kom inn i operasjonssalen, for der måtte jeg skifte seng. Jeg sovnet. Jeg var halvveis våken da jeg kom inn i operasjonssalen, og husker delvis at de koblet meg til instrumentene, og at han ene sa: "Nå gir jeg deg medisin, så du kommer til å sovne innen 10 sekunder". Det hadde han rett i.

Å våkne opp var ganske merkelig. Aller først visste jeg ikke hvor jeg var, og jeg klarte ikke helt å åpne øynene. Jeg hadde veldig lyst å røre på meg, men klarte det ikke. Jeg hørte sykesøstrene snakke om meg i bakgrunnen: "Å, se hun sover så søtt, hun ser ut som en engel!". Etterhvert klarte jeg å røre så vidt på tærne, fingrene - hm...nei...det var noe rart med ene hånden, den var så tung. Jeg prøvde å gløtte på ene øyet, og jeg såg at den var gipset. Det var sant ja. Jeg brukte en halvtimes tid på å våkne ordentelig, men var ganske trøtt, og hadde mest lyst til å bare sove videre. Jeg ble trillet opp på rommet mitt, og sykesøsteren kom med eplejuice og kjeks til meg. Hun må ha sett hvordan jeg kastet meg over kjeksene, for hun kom tilbake med en sandwich og sa hun fant den i kjøleskapet, i tillegg til to bokser eplejuice til. Jeg koste meg og såg på TV til Gregg og Astrid kom og hentet meg. Så en amerikansk regel: Man må bli trillet ut av sykehuset i rullestol, selv om man kan gå helt fint. Sykesøsteren gav meg en stor klem, og sa at jeg hadde vært den beste pasienten i dag :) 

Jeg overnattet hos Astrid, siden noen måtte passe på meg i 24t etter hjemkomst, og alle mine samboere var på grillkveld og fotballkamp med rekruttene (svømmere som kommer og besøker skolen/laget for å se om de vil gå her neste år). Jeg var ganske trøtt, så jeg la meg tidlig. Det gjorde ikke noe vondt i fingeren, siden den fremdeles var bedøvd. Hoften var det litt verre med, den var ganske sår. Det var ganske irriterende å bare kunne sove på ryggen hele natten, og jeg måtte ha hånden oppå en pute på magen fordi den skulle være høyere enn hjertet.

Mandag hadde jeg time hos Dr. Hollstein igjen, og vi skiftet gips på hånden. Da fikk jeg se fingeren: den var fremdeles tykk, men ikke fullt så flat. Vi tok røntgen, og kunne fastslå at det såg veldig bra ut. Såret på hoften såg også bra ut, selv om jeg sikkert kommer til å få et arr. Når vi skulle gipse hånden spurte de meg hvilken farge jeg ville ha, så jeg sa rosa, litt på tull. Treneren min begynte å le, og Dr. Hollstein sa at han likte valget mitt. Jeg såg for meg en søt baby-rosa farge, men når jeg såg fargen på pakken var den knall rosa! Jeg prøvde å si til Dr. Hollstein at jeg ville ha en annen farge, men han lo og sa nei, og fortet seg å dyppe gipsen i vann slik at jeg ikke hadde noe valg lenger. 

Jeg har fått mange kommentarer på den fine gipsen min, både av kjente og ukjente. Gregg kaller meg Pinky :) På mandag skal jeg skifte gips igjen, fordi vi skal ta av stingene, og da skal jeg prøve meg på blå. Tror jeg skal holde meg langt unna grønn, for noen sa til meg at den er knallfarget lime-grønn, hehe. Jeg må gå med gips i 2,5 uker (bare 2 uker igjen nå), før jeg kan begynne å svømme beinspark i vannet. Hoften er mye bedre, nå kan jeg sykle igjen, noe som er fantastisk. På mandag gikk jeg til skolen, og det tok en eeeeevighet, i tillegg til at det var varmt! 

Jeg må møte opp på trening selv om jeg ikke kan trene. Så nå sitter jeg og Jimmy på kanten (han har hatt skulderoperasjon), og må fylle flasker. Jeg hjelper til med Gregg sin gruppe, så jeg er Coach Finnooaaeey! (Han synes det er morsomt å overdrive uttalen på etternavnet mitt, siden ingen helt vet hvordan de skal si det). I dag har jeg hatt kurs i å skrike tidene som jeg tar høyere: "Monica, ikke sånn jenteroping, SKRIK!". Det er foresten en fordel med at Gregg hele tiden må kjøre meg til legen, for jeg får høre alle mulige historier. Nå sist fikk jeg vite at han hadde vært medlem i et "fraternety" (brorskap) da han gikk på universitetet, og han har lovet meg å vise bilde fra en av festene der en dag jeg er nedfor. (Jeg prøvde meg på at jeg var ganske nedfor pga operasjonen, men det gikk ikke). Jeg tror jeg skal prøve meg en gang til senere i uken :)

Det Siste Måltid

I dag er dagen før dagen. I morgen klokken 13.00 begynner operasjonen, og den vil være ferdig klokken 14.30. Det er ikke selve operasjonen jeg gruer meg mest til, utrolig nok. Det jeg gruer meg aller mest til er å faste fra midnatt til jeg våkner opp av narkosen rundt klokken 17.00. Det er 17 timer!!! Jeg, som mange av dere sikkert vet, spiser noe hver 3. time, og er generelt veldig 

glad i mat. Spesielt frokost. Og middag. Og kvelds :) 

Egentlig var planen å stå opp til morgentrening klokken 06.00, men da treneren min fikk høre at jeg ikke en gang får drikke vann, så sa han at jeg kunne få stå over treningen. (Ja, han ville at jeg skulle svømme aller først). Så jeg må bare komme meg gjennom timene på skolen fra åtte til ti, møte opp på sykehuset klokken 11.30, og synke inn i narkosen. Når jeg skriver det slik så høres det egentlig ikke så ille ut. Kanskje jeg klarer meg helt fint likevel. 

Uansett, jeg hadde egentlig planlagt å spise et deilig måltid like før 12 bare for å fylle opp magen. Den planen går i dunken, siden jeg nå klokken ni om kvelden allerede er trøtt, og ikke klarte å spise mer enn en appelsin. Så det var mitt siste måltid - en appelsin. Så nå får vi se om jeg klarer å overleve på denne søte, deilige appelsinen til i morgen ettermiddag :) 

The Finger

I dag var jeg hos legen igjen, og fikk vite resultatene fra MRen. Vi fikk bekreftet at det var det som legen trodde det var (jeg kan ikke helt huske det medisinske navnet), altså en cyste/svulst i beinet på det midterste leddet på venstre ringfinger. Den kan ikke spre seg, og det er ikke kreft, men det må fikses fordi beinet er veldig svakt og kan lett brekke (siden det ikke er så mye bein igjen, men mest hulerom). Heldigvis er det en stor hule, noe som gjør inngrepet mye lettere enn hvis det hadde vært mange små hulerom. Vi tok også røntgen av andre hånden, og heldigvis er det ingen av de andre fingrene som har cyster/svulster. 

På fredag har jeg fått time på sykehuset klokken 13.30, og må faste fra torsdag klokken 24.00. Det kan bli hardt for meg, siden jeg har morgentrening fra 06.00 - 08.00, og deretter time fra 08.00 - 10.00. Og siden jeg er avhengig av frokost for å overleve. Inngrepet er som følger: Legen snitter beinet på langs, bruker en bitteliten skje og skraper ut materien inne i hulrommene. Deretter tar de beinmarg fra den venstre hoften min (ja, det høres litt ekkelt ut), og putter det inni fingeren for å få nytt bein til å gro. Operasjonen tar ca.1,5 time, og jeg slipper ut av sykehuset samme dag når jeg våkner opp fra narkosen. Treneren har vært med til alle legekonsultasjoner, og kommer til å kjøre meg til og fra sykehuset. Jeg setter veldig stor pris på at han har vært sammen med meg, både siden jeg ikke skjønner alt som blir sagt og så jeg ikke føler meg alene.  

Etter inngrepet er det nok mest sannsynlig hoften min som kommer til å verke mest, men når bedøvelsen går ut av fingeren min etter 24t kommer nok den til å gjøre vondt også. Jeg må holde meg i ro og ute av vannet i 2 uker før jeg kan hoppe i vannet og svømme beinspark i 3-6 måneder, alt etter hvor lang tid det tar for beinet å gro til igjen. Jeg kommer til å ha splint og bandasje på fingeren den første uken, og når legen ser at alt har gått som det skulle får jeg gipset den. Jeg kommer nok til å måtte gjøre endel utenom, som sykling og sit-ups. 

Det var ikke akkurat dette jeg planla når jeg valgte å reise til USA for å satse på svømming, men det er såpass alvorlig at operasjonen bør gjøres med en gang. Jeg velger å gjøre den her borte siden jeg føler at doktoren er veldig kompetent på området, og at jeg har fått time såpass raskt. Det ville nok tatt lenger tid om jeg skulle reist hjem først, og deretter bestille time etc i Norge. I tillegg ville jeg ikke kunne fortsatt studiene hjemme, og det ville vært synd å miste et helt år. Alt i alt er jeg positiv, og gleder meg til fingeren er som normal igjen selv om det kommer til å ta lang tid. 

Første og andre skoledag

Torsdag var min aller første skoledag på UCSB, og jeg var veldig spent på om jeg kom til å finne fram. Over ser dere bilde av campus, med campus point (spissen av stranden).  Helt bakerst til venstre ser dere studentbyen Isla Vista (som en liten firkant), som er der jeg bor. 

Første fag var Communication 1 som startet klokken 08.00 torsdag morgen i en stooor kino-sal med plass til sikkert 400 stk. Det virker som et interessant fag, og Dr. Mullin (læreren) er veldig god. Vi skal i løpet av kvartalet (året er delt inn i 3 her, og det kalles quarters) ha noen mid-terms (prøver) og en final (eksamen). Alle er multiple choice-prøver, men de skal visst være ganske vanskelige fordi om. Vi må også delta i et research-prosjekt på 2t, og levere inn noen oppgaver. En gang i uka har vi diskusjonsgruppe, der vi er delt inn i 15 personer per gruppe. 

Neste fag på timeplanen var Teater 5, og det viste seg å være veldig...interessant.  Vi kom inn i en slags dansesal, og måtte ta av oss på beina og sette oss på gulvet mens læreren tok opprop. Etter det måtte vi stille oss i en stor ring (vi er 26 stk i klassen), og presentere oss ved å si navnet vårt, favoritt-isen vår, og gjøre en rar bevegelse. Neste person måtte dermed herme etter vår bevegelse før han sa navnet og favoritt-isen sin. Vi startet timen med å gjøre ulike tøyeøvelser, rare grimaser og uvante bevegelser for å bli litt mer komfortable med hverandre. Etter det fikk vi lære grunnstegene til Salsa, og nå begynte jeg å lure på hva i alle dager slags fag jeg hadde valgt. Jeg er ikke akkurat noen danser, men jeg var heldigvis ikke den eneste. Vi måtte stille oss opp i to rekker, og så måtte vi danse Salsa med den som stod foran oss, uansett om det ble gutt-gutt, jente-jente eller jente-gutt. Alt i alt er klassen utfordrende for meg, siden jeg må gjøre ting som jeg vanligvis vil synes er ubehagelig, spesielt siden jeg ikke behersker språket 100%. På slutten må vi faktisk framføre en monolog og en dialog foran hele klassen! Vi har derimot ingen lekser i faget (ingen bøker), bortsett fra at vi må gå på 4 teaterforestillinger i løpet av kvartalet, og skrive en interessant rapport (ikke noe sånt om hva som skjer og sånn, men noe litt mer gøy) om hver forestilling. 

I Math 34A har vi verdens beste lærer, Dr. Cooper. Han er fra Storbritannia, er kjempemorsom og slår av vitser på "scenen" hele tiden. Vi er i den aller største salen med rundt 800 stk, men han får folk til å være med i timen selv om vi er mange. Vi har i-clikers, noen kontroller som fungerer akkurat som i "Vil du bli millionær", der man kan slår den på for å vise at man møter opp, også kan man trykke a,b,c,d, eller e for det rette svaret når han spør spørsmål. Det er en graf framme på scenen der vi ser hvor mange som tror hvilket svar er rett, så man kan hele tiden se søylene forandre seg. 

Det siste faget, Artist 1C, har jeg ikke hatt enda, så jeg er veldig spent på det... Aner ikke hva det handler om. Jeg måtte bare velge noe, for vi må ha over 12 credits per kvartal for å være godkjent som konkurranse-svømmer. Jeg har 14 i år inkludert 0,5 credits for svømming og 0,5 credits for vekt-løfting. 

Jeg kan like godt forklare litt om det Amerikanske skolesystemet. En bachelor-grad tar vanligvis 4 år å ta, der du må ha 180 credits for å få den godtkjent, dvs 45 credits per år og 15 credits per quarter. De to første årene bruker man på å fullføre det generelle fag-kravet, der du må ha så og så mange klasser innen art, historie, læren om andre kulturer, matte/fysikk/kjemi, skriving, etc. Det tredje året velger man major, dvs hvilken retning man vil studere, f.eks business-economics, engineering, art history etc. For å komme inn på den major'en man vil, må man i løpet av de 2 første årene ha fullført klasser som er relevante for studiet, f.eks jeg som vil ta business-economics må fulføre statistikk 1, math 34a og b, econ 1 og 2 etc. Man kan også gå på sommerskole, og dermed fullføre tidligere. Jeg fikk overført 22,5 credits fra Norge, og dersom jeg tar 16-17 credits per kvartal (eller går sommerskole) kan jeg fullføre på 3 år. Det er det jeg satser på, men det kan bli hardt i tillegg til svømmingen. Vi får se hva det blir til. 

Legger ved et kart over campus: 

Litt nedenfor den blå ringen til nede til venstre bor jeg, gate nr.2 fra stranden. Svømmeanlegget er rett ved siden av ringen litt til høyre.

NES #1 og #2

NES står for National Event Series, og består av 1700 fri + 800 im + 400 im + 400 im + 200 im + 500 fri (alt i yards). Forrige lørdag svømte vi denne serien i ett, uten pause, og jeg fikk tiden 53,20 min (husker ikke helt på sekundet). Denne lørdagen svømte vi samme serien, men med 30 sek pause mellom hver øvelse, og poenget var at alle måtte forbedre seg siden sist lørdag. Neste år må man forbedre seg enda mer, for da må man slå dette årets tid, osv. Så seniorene må svømme ekstra fort. Jeg fikk 49,38 denne gangen, og forbedret meg med nesten 4 min, så det er jeg veldig fornøyd med. Det har sikkert noe med at jeg har blitt vant til å svømme med bandasje og splint på hånden, og at jeg føler jeg får bedre tak på vannet nå. Noen dager er bedre enn andre, for det har med hvor godt jeg klarer å teipe fingrene. 

For de som er interessert i å høre hvordan det går med fingeren min, så kommer det mer oppdatering etter mandag. Jeg tok MR sist mandag, og får vite resultatene om 2 dager, så jeg er veldig spent. Jeg håper på "good news"! Jeg begynner å bli ganske lei av å alltid ha bandasje på hånden, og alltid måtte holde fingeren rett. Jeg har veldig lyst å bøye den, men da ødelegger jeg sjansen for at bristen skal gro riktig. Men jeg må nok bare venne meg til det, siden jeg sannsynligvis må ha den slik i 3-6 måneder til etter operasjonen. 

Stallion!!!

Det var en helt vanlig trening torsdag kveld, vi var ferdig med oppvarmingen, og hovedserien var skrevet ned på tavlen foran oss. Det var en beinhard hovedserie, med harde starttider, og mye kicking. Jeg visste jeg ikke kom til å rekke noen av starttidene, men var klar for å arbeide hardt likevel. Plutselig begynte alle svømmerne å rope: "Stallion, stallion, stallion!!!!", mens de grep tak i svømmebrettene sine og slo de mot vannflaten så spruten sto i alle retninger. Folk skrek som gale, bortsett fra oss nye som bare såg undrende på hverandre og trakk på skuldrene mens vi prøvde å beskytte oss fra vannmengdene som plasket rundt oss. 

Etter mange minutters skriking, fikk vi endelig vite hva Stallion var for noe. Det var hva de kaller en "get-out-swim", der noen på laget (vanligvis freshmen) blir plukket ut og må svømme en distanse fra pall under et visst tidskrav. Dersom alle de utplukkede klarer det, får alle gå hjem og treningen blir avlyst. De gir oss altså en sjanse til å få fri.

Denne gangen var det ikke freshmen som ble plukket ut, men de 4 kapteinene på laget: Brett Chamberlain, Christopher Wiggin, Anne Marie May (min samboer) og Jessica Schwalb. Jessica startet med 200 im, Wiggin var nestemann med 100 fly, Anne Marie hadde 100 fri og Brett avsluttet med 200 fri. Alle disse måtte sammenlagt svømme under en viss tid (jeg kan ikke helt huske hva den var) for at vi skulle få fri.

Stemningen var kjempehøy blant svømmerne, og alle stod langs kanten for å heie. Det minte meg om Bergenssvømmerne på sitt beste :) Dessuten hørte vi rykter fra de eldste om at de vanligvis gav oss fri selv om ikke alle klarte tidskravet, så siden alle var slitne etter en hard uke passet det oss fint. 

Racet begynte, og Jessica svømte sin 200 im glimrende, etterfulgt av en herlig rask 100 fly av Wiggin (57 langbane). Anne Marie gjorde en kjempeinnsats på sin 100 fri til tross for en ryggskade, og Brett begynte bra på 200 fri men ble litt sliten på slutten. Alle var spente på om de klarte kravet, og mens trenerne regnet sammen tidene var hele laget musestille. Trenerne såg opp på oss og sa: "Kom dere ut i vannet igjen og fullfør treningen". Alle såg forvirret på hverandre, og ventet på at de skulle avsløre spøken og si at vi kunne gå hjem likevel. Men nei, de var dønn alvorlig. Kapteinene hadde, til tross for bra innsats, misset tiden med 0,57 sekunder, og vi måtte motivere oss selv til nok en hard trening. Det er slik det blir gjort her borte, enten klarer vi det eller så klarer vi det ikke. Standarden er satt, og ved neste Stallion må vi rett og slett svømme raskere. 

Ropes Course

Klokken 19.00 torsdag kveld måtte jentelaget møte opp i en av universitetsbygningene for å gjennomføre Ropes Course. Ingen av oss hadde den ringeste anelse om hva som skulle skje, annet enn at vi skulle være der i 3t, og at vi skulle ha på oss treningsklær. Vi hadde heldigvis hørt rykter fra guttelaget, som gjorde dette i går kveld, om at det var veldig gøy. Det første vi måtte gjøre var å stille oss i en sirkel, tett i tett med skuldrene mot hverandre. De fem instruktørene introduserte seg selv, og fortalte at vi skulle lære om team building og bonding. 

Nå var det våres tur til å introdusere oss selv, og vi måtte si navnet vårt, noe vi gjorde i løpet av dette året som vi var stolte av, en interessant fakta om oss selv, og et felles mål for laget. Deretter fulgte vi på med en sten-saks-papir lek. Hver og en skulle sprinte over til personen på motsatt side av sirkelen og skrike: sten, saks, papir!!! (Det var veldig viktig at vi skrek og lagde mye lyd). Den som tapte måtte gå bak den som vant, og holde begge hendene på skuldrene hennes. Deretter fant den som vant en ny person å utfordre (den personen hadde også en annen person bak seg som hadde tapt), og taperen med sin partner måtte stille seg i rekken bak vinneren. Det var etterhvert bare to lenker igjen, og den som vant av disse to vant hele leken, og vi kunne danne en stor lenke.  

Neste aktivitet gikk ut på at vi stilte oss i en ny sirkel, hvor sirkelen var påtegnet på bakken. Alle måtte trekke hvert sitt lekedyr ut av en korg, som skulle representere målet vi valgte tidligere i introduksjonsrunden. Deretter skulle vi legge oss ned på bakken med hælene på linjen (beina inn mot midten av sirkelen), og lekedyret skulle vi legge rett over hodet vårt (tett inntil). Når vi reiste oss opp skulle alle stille seg innenfor den opptegnede sirkelen. Vår utfordring var nå at vi skulle prøve å få tak i lekedyret, eller "målet" vårt, uten å tråkke utenfor den opptegnede sirkelen, eller la noen deler av kroppen komme nedi gulvet. Vi fant raskt ut at det var en umulig oppgave hver for oss, og at vi måtte samarbeide for å klare det. Når jeg skulle strekke meg ut for å nå tak i lekedyret mitt, stilte jeg meg opp sidelengs med høyre side mot lekedyret. Jeg bøyde meg sidelengs utover mens to personer holdt min venstre fot, to personer min venstre arm, og to personer rundt magen på de som holdt rundt armen min. På denne måten klarte jeg ganske smertefritt å snappe lekedyret mitt slik den kunne få komme innenfor sirkelen. Vi hjalp alle hverandre slik at alle nådde tak i sine dyr. Vi lærte ganske enkelt at det som kunne være en umulig oppgave individuelt, var fullt oppnåelig gjennom samarbeid, kommunikasjon og tillit. 

Neste oppgave var utendørs. De hadde laget en stor sirkel med ett tau, og vi måtte stille oss utenfor sirkelen. Deretter måtte vi velge ut den beste lederen, beste til å knytte knuter og beste til å kommunisere. Det vi ikke visste var at disse tre ble tatt ut av gruppen, og lederen fikk bind foran øynene, den beste til å knytte knuter fikk ikke knytte knuter og den beste til å kommunisere fikk ikke lov til å snakke. Så nå måtte gruppen klare seg uten sine beste ledd. Instruktøren tok fram tre bamser, la de i midten av sirkelen, og sa de representerte tre av våre lagmedlemmer. Disse lagmedlemmene hadde gitt etter for drikkepresset i Isla Vista, og sluttet å komme på trening, så vi måtte prøve å hjelpe dem. Reglene var at vi på ingen måte kunne være nedi bakken innenfor sirkelen, men vi kunne bruke ting innen 5m rekkevidde utenfor sirkelen. Vi fant en hjelp, klatreutstyr og et tau. Ved siden av sirkelen var et tre, og vi startet fort å diskutere hvordan vi kunne få tak i lagkameratene i midten. Vi fikk beskjed om at vi hadde 20 min på oss, og 10 min av de gikk med til å diskutere hva vi skulle gjøre. Eller. Alle bablet i vei med hver sin idé, og ingen hørte på hverandre. Etterhvert klarte vi å samle oss til en idé, og den gikk ut på at vi knyttet tauet fast rundt stammen på treet og strammet tauet så godt vi kunne ved at nesten alle dro i ene enden. Tyla, den letteste av oss, tok på seg klatreutstyret og ble hektet fast i tauet. Vi dro tauet slik at det var tvers over sirkelen, og Tyla begynte å dra seg bortover tauet hengende opp ned med beina i kryss rundt tauet. Hun dro seg til midten, plukket opp lagkameratene våre, stappet de i t-skjorta og dro seg tilbake til treet. Tadaaaa! Vi klarte alt innen tidsfristen, og lærte at alle måtte jobbe sammen for å nå målet :)

I andre del av Ropes Course kunne vi velge mellom 4 poster, der alle gikk ut på å klatre i tau eller stiger. Det var kjempegøy. En av postene var en kjempestor stige som hang ned fra taket, med tre trinn, og ca. 1-1,5 meter mellom hvert trinn. Den var ikke hektet fast i bakken, så den svingte når vi klatret opp. Poenget var at man skulle være to og to, så først måtte den ene gå opp på ene siden, så den andre opp på andre siden. Slik fortsatte man til man kom helt opp. Vi var selvfølgelig sikret med klatreutstyr, hjelm og tau. En annen øvelse var at vi skulle klatre opp en kjempetynn stige opp til et platå, og deretter kunne vi slenge oss ned fordi vi var festet i en vaier. Den tredje posten var en klatrevegg, og man kunne velge å klatre opp med bind foran øynene. Den fjerde og siste posten var å klatre i en netting opp til en nettingbro, og prøve å gå over nettingbroen uten å holde seg fast (som bare 2 stk har klart de siste 50 årene). 

Alt i alt var dette en kjempebra aktivitet for å samle laget, og de tre timene gikk alt for fort. Jeg liker fokuset på team-spirit her borte. Denne uken går vi nye inn i en spennende periode, der kapteinene på laget har laget til masse aktiviteter for oss. Vi gjorde vår første aktivitet i dag, men jeg kan dessverre ikke skrive om det. Vi har fått streng beskjed om å ikke fortelle noe av det som skjer til verken familie eller venner. Det vi må gjøre denne uken er lang tradisjon innen laget, og alt er særeget for UCSB Gaucho Women, så de vil ikke at noen andre skal gjøre det samme som dem. Jeg aner ikke hva vi må gjøre senere i uken, men jeg har forstått det slik at det kan til tider være litt ydmykende (som i dag), men aldri for gale. Alle de nye jentene må gjøre det sammen, og man kan velge å ikke gjøre det også. Jeg tror dessuten at jentene får en litt mildere uke enn guttene. De hadde det samme denne uken, men får ikke lov til å fortelle hva de gjorde. Men guttene har en tendens til å finne på verre ting for de nye enn jentene, så vi slipper litt billigere unna :D Vi får ikke poste noen bilder på facebook heller, så dere får heller se bildene om noen år ;) Klem <3

Første møte med Amerikansk helsesystem

Under styrketreningen for noen dager siden ble vi introdusert til en ny type medisinball, nemlig medisinball med sprett! Mitt møte med denne nye typen ble ikke så veldig vellykket. Under en øvelse der vi skulle kaste ballen i veggen og ta den i mot igjen, spratt ballen litt for fort tilbake enn det jeg er vant til, og det endte selvfølgelig med en forstuet finger. Høyre ringfinger. Jeg overlevde treningene med teip rundt to av fingrene, og satte i gang med en lignende øvelse med friskt mot neste styrketrening. Det gikk ikke så bra det heller. Den herlige, spretne ballen ville ikke lande pent i mine armer, og spratt i steden ned i bakken ved siden av meg. Jeg strakte meg ned for å prøve å fange den så den ikke skulle sprette til den andre siden av lokalet, og den spratt selvfølgelig rett opp i fingeren min. Den venstre ringfingeren. Jeg hørte knekket.

Det bar rett til helsesenteret for å ta røntgen, og heldigvis kom jeg rett til emergency lokalet. Det gikk imidlertid ikke like fort som jeg trodde det skulle gå. Først måtte jeg nemlig fylle ut et skjema. Et laaaangt skjema. Med spørsmål som: Hvor ofte spiser du per dag, hvor mye og hva trener du, hvilke sykdommer har slektingene dine, hvilke sykdommer har du selv hatt, hvor mange alkoholenheter drikker du per uke, bruker du dop og i så fall hvilke og hvor ofte bruker du det, hvor mange sexpartnere har du hatt, hvilken type sex har du hatt, etc. Jeg vet ikke hvorfor de trengte å vite svarene på alle de spørsmålene for at jeg skulle få tatt røntgen av ringfingeren min, men nå vet de vertfall det. 

Da jeg og legen min såg på bildene av fingeren min, oppdaget vi mer enn bristen som jeg hadde pådratt meg tidligere. Beinet på det midterste leddet var uvanlig tykt, men med svarte "dotter" i. Legen hadde aldri sett noe sånt før, men kom fram til at det er noe inni beinet som vokser. Jeg skal ta flere røntgenbilder over helgen, og vi skal ta kontakt med en spesialist. I mellomtiden går jeg rundt med teip på ene hånden og bandasje med splint på andre hånden. Jeg føler meg relativt handicappet, og har problemer med alt fra å smøre på meg solkrem (noe som har resultert i litt solbrenthet), sjamponering av hår og skifting av tøy. Men mest av alt er det vanskelig å svømme. For du må ikke tro at man får fri fra trening med brukne fingrer her i gården. Jeg må pent finne meg i å svømme like harde sett som alle andre, med samme starttid, selv om armtaket på venstrearmen er ganske svekket. Stakkars meg!!!

I kveld skal vi foresten ha zip-tie party, noe som betyr at hver jente blir bundet sammen med en gutt, og man må gå rundt med den gutten hele kvelden helt til man sammen har drukket opp en 12pk med øl. Det kan bli interessant. Jeg har fått Dan Morris, som jeg ikke helt vet hvem er enda. Men det er jo det som er hele poenget med kvelden - at du skal få bli kjent med noen som du ikke vanligvis er sammen med. Wish me luck :)

Beach Day

I går hadde vi i steden for en svømmeøkt, strand-dag med leker på stranden og havsvømming. Dere kan se film av lekene på denne nettsiden:

http://ucsbswimming0910.blogspot.com/

Training Camp

I går var første dag av vår 2-ukers treningsleir. Første treningsøkt bestod av 2 timer med boksing, og det var kjempegøy. Det var ingen pause, og vi stod og hoppet på tærne hele økten med hendene i bokseposisjon. Vi lærte hvordan vi skulle bevege beina, og hvordan vi skulle koordinere bein og armer. Det var uvante bevegelser, og jeg kan kjenne det ganske godt i ryggen og i venstre biceps i dag for å si det sånn. 

Kveldstreningen var første svømmeøkt med trenere på kanten, og det var SYKT hardt. Jeg trodde kanskje at vi skulle starte opp nice and easy (som en av jentene på laget sa det kom til å bli), men der tok jeg grundig feil. Det er tydeligvis mye beinspark i treningene her, og starttidene er alt for harde for meg (foreløpig). Jeg rakk å touche veggen før jeg måtte sparke fra igjen, og etterhvert så måtte jeg bare ta vending siden jeg var laaangt bak starttiden (høres det kjent ut, Victoria??). Hamar all over again. Jeg svømte så og si "max" hele treningen. Digg. Og etter treningen er det ingen nåde: de som har skippet noe av programmet må svømme strafferunder....med beinspark...max...med starttid som jeg ikke rakk selvfølgelig. 

I dag tidlig ble vi delt inn i jentegruppe og guttegruppe, og jentene skulle ut og løpe først. Vi jogget en runde på campus som oppvarming, og deretter dro vi bort på løpebanen. Vi hadde endel "drills" først, og deretter hadde vi runder med stasjoner hvor vi gjorde armhevinger, spensthopp, sit-ups og utfall. Vi avsluttet med en 300m max (som ikke ble så veldig max siden jeg var så sliten), og etter litt utjogging dro vi rett opp på styrkerommet der guttene var. Styrkeprogrammet var HARDT, for vi hadde styrke i 1t og 15min uten pause. Men det var gøy fordi om, og jeg tror jeg kommer til å utvikle meg bra siden det er så intensivt. (Ingen 10-15 min pause mellom øvelsene her, Anni og Celinn!). Tipper jeg får tidenes gangsperre i morgen. 

Svømmeøkten på kvelden gikk bedre, til tross for at første del bestod av ryggdrills (som jeg jo er veldig god til). Neste del hadde selvfølgelig beinspark i seg, og jeg måtte svømme max både på rolig bein og hard bein for å rekke starttiden. Yey! Jeg slapp heldigvis å svømme strafferunder i dag, for jeg holdt sånn noenlunde følge siden det ikke var like mye bein. Så til en positiv opplevelse: Jeg klarte å åpne skapet mitt helt uten hjelp for første gang i dag!! :D Vi har kombinasjons-hengelås, (sånn du ser på safer), og uansett hvor nøyaktig jeg har prøvd å treffe talllene har den ikke gått opp. Og forresten: Alle er dødsraske i garderoben her!! Victoria, savner deg, de er ikke like påvirkelig som deg :p 

Selv om det høres ut som om jeg har det helt forferdelig her, så har jeg det faktisk ganske gøy. Det er bare uvant program og opplegg her som tar litt tid å komme inn i. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å forbedre meg etter en stund, spesielt i beinspark, så jeg må bare lide meg gjennom de første ukene med trening.