Jeg kan svømme igjen!!!

Da er gipsen av, off, gone, vekke!!! Jippi!!! :D Jeg trenger ikke engang å ha på splint, men jeg fikk med meg en likevel i tilfelle jeg vil beskytte fingeren. Men den aller beste nyheten jeg fikk i dag, var at jeg faktisk kan svømme igjen :D Jeg trodde at jeg måtte kicke i 3 måneder, men legen sa at så lenge jeg teipet fingeren fast til den ved siden av, så kunne jeg svømme. Det gjør sikkert litt vondt i begynnelsen, men jeg får starte forsiktig. Akkurat nå er fingeren ganske stiv, så jeg klarer så vidt å bøye den. Derfor må jeg gjøre øvelser hver dag slik jeg får igjen bevegeligheten. Uansett: Endelig kan jeg vaske håret med begge hendene, ta i strikk i håret, vaske opp uten å måtte passe på at gipsen blir våt, bruke begge hender på tastaturet, osv... DIGG!

Første Møte med Politiet

Som jeg skrev om i innlegget før har vi vanligvis rekrutter på besøk denne måneden, og dette gjaldt også helgen som var. Isla Vista er jo kjent for sine fester, og vi får selvfølgelig streng beskjed fra trenerne om at dette ikke er en side av Isla Vista som de skal få se. Vi har ikke lov å drikke sammen med rekruttene, og heller ikke lov til å ta dem med på fest, og det kan få store konsekvenser for både host og recruit om dette skjer. De har aldri nevnt konsekvensene, men utestenging er sikkert en av konsekvensene for hosten, og avvisning av søknad er nok en for rekrutten. 

Fredag kveld etter bowlingen samlet de fleste på laget seg hos senior-jentene, sammen med rekruttene. Det var noe rolig stemning, der noen tok seg en øl eller spilte beer-pong, mens andre ikke. Jeg ble litt overrasket siden jeg trodde at vi absolutt ikke drakk sammen med rekruttene, og at de fleste fulgte reglene der, men jeg burde selvfølgelig skjønt at slik var det altså ikke. Litt senere på kvelden var noen av rekruttene sulten, så jeg og noen av de andre tok de med oss til Woodstock's Pizza, der vi kjøpte pizza og cinnabuns (nam, nam, kanelbolle formet som pizza med melis på). Når vi spiser sammen med rekruttene får vi måltidet gratis, så jeg var veldig fornøyd med det siden jeg ikke engang var host. 

Vi bestemte oss for å dra tilbake til vår leilighet, for å spille gitarhero og slappe av. Midt i ene sangen kommer noen av guttene som bor to hus bortenfor oss inn og sier at de har fest og at vi må ta oss en tur. Siden jeg ikke var ansvarlig for noen av rekruttene, lot jeg hostene ta bestemmelsen, og de sa at dersom folk ville så kunne vi gjøre det. Rekruttene hadde lyst til sjekke ut festen før de dro hjem, så vi tok oss en tur over. De som var der hadde allerede holdt på en stund, siden klokken nå var nærmere 12, og stemningen var høy i samsvar med musikken. 

Nå er det slik at det er visse regler i Isla Vista/USA ang. fester og fyll. Som dere sikkert vet er aldersgrensen på alkohol 21 år, og blir man tatt med alkohol i hånden kan man bli arrestert. Det er heller ikke lov å spille musikk som kan høres over 100 fot fra huset etter klokken 10. Vi hadde selvfølgelig brudd på samtlige regler, og plutselig stod politiet i døråpningen. Kjøkken-øyen (som er rett foran døråpningen) er fylt med alkohol og shot-glass, og noen av rekruttene hadde til og med tatt en shot eller to. Musikken blir slått helt av, og alle prøver å oppføre seg helt normalt. Jeg var ikke så veldig nervøs siden jeg ikke hadde drukket noe den kvelden, men jeg vet at hun ene rekrutten var ganske redd. Politiet ville snakke med eieren av huset, og se førerkort. Vanligvis når dette skjer (jeg har ikke opplevd det før) så tømmes huset ganske raskt for folk, men denne gangen sperret politiet åpningen så ingen hadde muligheten til å forlate festen. De stod ganske lenge og pratet med en av de som eide leiligheten, og en av vennene mine tenkte han skulle prøve å småprate litt med politikonstabelen for å vise at han var edru (noe han vertfall ikke var). Samtalen var som følger:

Jimmy: "Kjenner du officer Powel?" (han kjenner nemlig Gregg, hovedtreneren vår)

Politimannen ser leeenge på han.

Venninne: "Se på navneskiltet. Det der ER officer Powel.."

Planen har motsatt virkning, og politimannen blir mistenksom. 

Politiman: "Hva er navnet ditt?"

Jimmy: "Jimmyyy...."

Politimann: "Etternavn"

Jimmy: "Gastooon.."

Politimannen snur seg til den andre konstablen, og Jimmy løper ut på verandaen for å gjemme seg. Han setter seg på en stol, stolen knekker sammen, og han sitter fast med rompa mitt i. Hele situasjonen var ganske komisk, men det er vel slik at man må være der for å synes det er morsomt.  

Uansett, ingenting skjedde annet enn at eierne av leiligheten fikk en (saftig) bot, og vi reiste hjem så fort politiet forsvant...

Rekruttering

I november er det vanlig at vi får recruits på besøk her på skolen, dvs svømmere som vurdere å begynne her til neste år. De kommer på torsdag under ettermiddagsøkten vår, og blir til lørdag klokken 12. De får tildelt hver sin host, (en freshman host og en upper classman host), der de bor hos freshman hosten sin. 

Når de ankommer skolen tar Gregg dem med på en campus-omvisning, og han krever at alle har ett eller flere spørsmål til ham. Når hosten er ferdig på trening tar de med redruiten sin tilbake til Tropicana Gardens (dormatories) der recruiten får bo på rommet til hosten, og litt senere drar alle sammen (hosts + recruits) til downtown Santa Barbara og spiser middag sammen med trenerne. 

Fredag morgen spiser de Trop-frokost (sååååå god!), som er en buffet med alt du kan ønske deg. De som bor i dorms får denne frokosten hver dag, og jeg misunner dem virkelig. Etter frokost får de være med en av svømmerne til time, og i år er det Astronomi 1 som passer inn i timeplanen. Etter timen får de møte akademisk rådgiver for idrettselevene, og deretter har de en treningsøkt på Rec Centeret (svømmehall, styrkerom, etc) mens vi selv har svømmetrening en annen plass. Om kvelden er det arrangert en lag-aktivitet, som f.eks middag, grilling eller bowling. Helgen som var hadde vi bowling, det var kjempegøyt, og i helgen som kommer skal vi ha BBQ.

Lørdag morgen får de trene på Rec Centeret igjen, mens vi har treningsøkt, eller de kan velge å se på treningsøkten. Etter trening er det Trop-frokost igjen, og om lørdagene er den ekstra god. Da kan du få laget din egen omelett med det du vil i. Vanligvis reiser de hjem, men denne helgen blir de litt lenger så de får sett på svømmestevnet vi skal ha mot UCLA (og Karoline Brudvik Sanderud) og Oregon State. 

Influensa

Nå har både influensaen og svine-influensaen rammet svømmelaget. Hele 56% av guttelaget er ute, og 32% av jentelaget, dvs tilsammen 22stk. Jeg vet også at store deler av vannpolo-laget er ute pga svine-influensa. Alle fikk tilbud om influensa-vaksine i dag, men det var kanskje litt i seneste laget. I forelesningssalen hostes det i kor, selv om folk har fått streng beskjed om å holde seg hjemme dersom de er syke. Jeg har ikke fått influensaen selv enda (tror jeg), men jeg har hostet hver natt i over en uke. Det som er merkelig er at det bare er om natten, spesielt akkurat når jeg skal sove. Jeg merker ikke noe til det ellers. Nå i dag har jeg vært og kjøpt vidunder-medisin, så nå er jeg veldig spent om den virker. Krysser fingrene ;) (i hvert fall på høyre hånden).

I morgen er det "Alumni-meet", som er et svømmestevne der alle freshmen må svømme mot tidligere UCSB-svømmere (som blir kalt alumni)... Det blir spennende!

I dag hadde jeg forresten min første midterm (prøve) i matte. Fikk 6 spørsmål, der 5 var lette og 1 var veldig vanskelig. Jeg håper jeg ikke gjorde noen slurvefeil på de lette spørsmålene, for jeg vet ikke helt om jeg klarte den vanskelige. 

Bilder av Isla Vista, Campus og Svømmetrening :)

For å se bilder følg linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=329137&id=859425726&l=9833254218

DISCO-party

I helgen hadde vi det tradisjonsrike DISCO-partyet. Da fikk alle muligheten til å finne fram glinsende tightser, fargerike skjorter og afroparykker :) Synd jeg ikke fikk på den rosa gipsen litt før, for den hadde glidd rett inn! Her er noen bilder fra festen:

                                                Tyla, Katie Stover, Monica og Laurel.

                                                                       Max og Sazha

Meg og Ryan (i Emma's klær)

                                                     Chris (i plattåsko) og Laurel

Meg og Astrid (se den fine sminken!)

Rosa Gips :)

Nå lurer dere sikkert på hvordan det går med meg, og om jeg fortsatt er innlagt på sykehuset. Grunnen til at jeg ikke har skrevet innlegg på en stund er at jeg nå har en gipset hånd, og det er litt vanskeligere å skrive med bare en hånd. Jeg har blitt litt vant med det nå, og her kommer en liten oppsummering av min dag på sykehuset.

Jeg og treneren min, Gregg, møtte opp klokken 11.30, akkurat som jeg hadde fått beskjed om, og de to oss med til rommet der sengen min stod. Så snart Gregg såg at jeg var i gode hender, reiste han tilbake til campus for å lede dagens trening. 

Min vakre sykehus-nattkjole låg klar på sengen, og jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne ha noe under. Den var i en grell rosa nyanse med hvite striper og blomstrer, og med knytting på ryggen. Jeg kom meg raskt under dyna for å so det sånn. Sykesøsteren min var kjempehyggelig, og hun gjennomgikk alt som skulle skje med meg senere. Deretter målte hun vekt, høyde, blodtrykk, temperatur, tok blodprøve og koblet meg til intravenøst. Så kunne jeg se på TV mens jeg ventet.

Tiden var kommet for å bli trillet ned til post-operativ avdeling, der de enda en gang gjennomgikk hva som skulle skje. Jeg fikk på meg grønn "dusj-hette", og de begynte å dope meg ned. Jeg fikk til og med "happy-drugs". Jeg begynte å bli døsig, men de ville gjerne at jeg skulle holde meg våken til jeg kom inn i operasjonssalen, for der måtte jeg skifte seng. Jeg sovnet. Jeg var halvveis våken da jeg kom inn i operasjonssalen, og husker delvis at de koblet meg til instrumentene, og at han ene sa: "Nå gir jeg deg medisin, så du kommer til å sovne innen 10 sekunder". Det hadde han rett i.

Å våkne opp var ganske merkelig. Aller først visste jeg ikke hvor jeg var, og jeg klarte ikke helt å åpne øynene. Jeg hadde veldig lyst å røre på meg, men klarte det ikke. Jeg hørte sykesøstrene snakke om meg i bakgrunnen: "Å, se hun sover så søtt, hun ser ut som en engel!". Etterhvert klarte jeg å røre så vidt på tærne, fingrene - hm...nei...det var noe rart med ene hånden, den var så tung. Jeg prøvde å gløtte på ene øyet, og jeg såg at den var gipset. Det var sant ja. Jeg brukte en halvtimes tid på å våkne ordentelig, men var ganske trøtt, og hadde mest lyst til å bare sove videre. Jeg ble trillet opp på rommet mitt, og sykesøsteren kom med eplejuice og kjeks til meg. Hun må ha sett hvordan jeg kastet meg over kjeksene, for hun kom tilbake med en sandwich og sa hun fant den i kjøleskapet, i tillegg til to bokser eplejuice til. Jeg koste meg og såg på TV til Gregg og Astrid kom og hentet meg. Så en amerikansk regel: Man må bli trillet ut av sykehuset i rullestol, selv om man kan gå helt fint. Sykesøsteren gav meg en stor klem, og sa at jeg hadde vært den beste pasienten i dag :) 

Jeg overnattet hos Astrid, siden noen måtte passe på meg i 24t etter hjemkomst, og alle mine samboere var på grillkveld og fotballkamp med rekruttene (svømmere som kommer og besøker skolen/laget for å se om de vil gå her neste år). Jeg var ganske trøtt, så jeg la meg tidlig. Det gjorde ikke noe vondt i fingeren, siden den fremdeles var bedøvd. Hoften var det litt verre med, den var ganske sår. Det var ganske irriterende å bare kunne sove på ryggen hele natten, og jeg måtte ha hånden oppå en pute på magen fordi den skulle være høyere enn hjertet.

Mandag hadde jeg time hos Dr. Hollstein igjen, og vi skiftet gips på hånden. Da fikk jeg se fingeren: den var fremdeles tykk, men ikke fullt så flat. Vi tok røntgen, og kunne fastslå at det såg veldig bra ut. Såret på hoften såg også bra ut, selv om jeg sikkert kommer til å få et arr. Når vi skulle gipse hånden spurte de meg hvilken farge jeg ville ha, så jeg sa rosa, litt på tull. Treneren min begynte å le, og Dr. Hollstein sa at han likte valget mitt. Jeg såg for meg en søt baby-rosa farge, men når jeg såg fargen på pakken var den knall rosa! Jeg prøvde å si til Dr. Hollstein at jeg ville ha en annen farge, men han lo og sa nei, og fortet seg å dyppe gipsen i vann slik at jeg ikke hadde noe valg lenger. 

Jeg har fått mange kommentarer på den fine gipsen min, både av kjente og ukjente. Gregg kaller meg Pinky :) På mandag skal jeg skifte gips igjen, fordi vi skal ta av stingene, og da skal jeg prøve meg på blå. Tror jeg skal holde meg langt unna grønn, for noen sa til meg at den er knallfarget lime-grønn, hehe. Jeg må gå med gips i 2,5 uker (bare 2 uker igjen nå), før jeg kan begynne å svømme beinspark i vannet. Hoften er mye bedre, nå kan jeg sykle igjen, noe som er fantastisk. På mandag gikk jeg til skolen, og det tok en eeeeevighet, i tillegg til at det var varmt! 

Jeg må møte opp på trening selv om jeg ikke kan trene. Så nå sitter jeg og Jimmy på kanten (han har hatt skulderoperasjon), og må fylle flasker. Jeg hjelper til med Gregg sin gruppe, så jeg er Coach Finnooaaeey! (Han synes det er morsomt å overdrive uttalen på etternavnet mitt, siden ingen helt vet hvordan de skal si det). I dag har jeg hatt kurs i å skrike tidene som jeg tar høyere: "Monica, ikke sånn jenteroping, SKRIK!". Det er foresten en fordel med at Gregg hele tiden må kjøre meg til legen, for jeg får høre alle mulige historier. Nå sist fikk jeg vite at han hadde vært medlem i et "fraternety" (brorskap) da han gikk på universitetet, og han har lovet meg å vise bilde fra en av festene der en dag jeg er nedfor. (Jeg prøvde meg på at jeg var ganske nedfor pga operasjonen, men det gikk ikke). Jeg tror jeg skal prøve meg en gang til senere i uken :)

Det Siste Måltid

I dag er dagen før dagen. I morgen klokken 13.00 begynner operasjonen, og den vil være ferdig klokken 14.30. Det er ikke selve operasjonen jeg gruer meg mest til, utrolig nok. Det jeg gruer meg aller mest til er å faste fra midnatt til jeg våkner opp av narkosen rundt klokken 17.00. Det er 17 timer!!! Jeg, som mange av dere sikkert vet, spiser noe hver 3. time, og er generelt veldig 

glad i mat. Spesielt frokost. Og middag. Og kvelds :) 

Egentlig var planen å stå opp til morgentrening klokken 06.00, men da treneren min fikk høre at jeg ikke en gang får drikke vann, så sa han at jeg kunne få stå over treningen. (Ja, han ville at jeg skulle svømme aller først). Så jeg må bare komme meg gjennom timene på skolen fra åtte til ti, møte opp på sykehuset klokken 11.30, og synke inn i narkosen. Når jeg skriver det slik så høres det egentlig ikke så ille ut. Kanskje jeg klarer meg helt fint likevel. 

Uansett, jeg hadde egentlig planlagt å spise et deilig måltid like før 12 bare for å fylle opp magen. Den planen går i dunken, siden jeg nå klokken ni om kvelden allerede er trøtt, og ikke klarte å spise mer enn en appelsin. Så det var mitt siste måltid - en appelsin. Så nå får vi se om jeg klarer å overleve på denne søte, deilige appelsinen til i morgen ettermiddag :)