The Finger

I dag var jeg hos legen igjen, og fikk vite resultatene fra MRen. Vi fikk bekreftet at det var det som legen trodde det var (jeg kan ikke helt huske det medisinske navnet), altså en cyste/svulst i beinet på det midterste leddet på venstre ringfinger. Den kan ikke spre seg, og det er ikke kreft, men det må fikses fordi beinet er veldig svakt og kan lett brekke (siden det ikke er så mye bein igjen, men mest hulerom). Heldigvis er det en stor hule, noe som gjør inngrepet mye lettere enn hvis det hadde vært mange små hulerom. Vi tok også røntgen av andre hånden, og heldigvis er det ingen av de andre fingrene som har cyster/svulster. 

På fredag har jeg fått time på sykehuset klokken 13.30, og må faste fra torsdag klokken 24.00. Det kan bli hardt for meg, siden jeg har morgentrening fra 06.00 - 08.00, og deretter time fra 08.00 - 10.00. Og siden jeg er avhengig av frokost for å overleve. Inngrepet er som følger: Legen snitter beinet på langs, bruker en bitteliten skje og skraper ut materien inne i hulrommene. Deretter tar de beinmarg fra den venstre hoften min (ja, det høres litt ekkelt ut), og putter det inni fingeren for å få nytt bein til å gro. Operasjonen tar ca.1,5 time, og jeg slipper ut av sykehuset samme dag når jeg våkner opp fra narkosen. Treneren har vært med til alle legekonsultasjoner, og kommer til å kjøre meg til og fra sykehuset. Jeg setter veldig stor pris på at han har vært sammen med meg, både siden jeg ikke skjønner alt som blir sagt og så jeg ikke føler meg alene.  

Etter inngrepet er det nok mest sannsynlig hoften min som kommer til å verke mest, men når bedøvelsen går ut av fingeren min etter 24t kommer nok den til å gjøre vondt også. Jeg må holde meg i ro og ute av vannet i 2 uker før jeg kan hoppe i vannet og svømme beinspark i 3-6 måneder, alt etter hvor lang tid det tar for beinet å gro til igjen. Jeg kommer til å ha splint og bandasje på fingeren den første uken, og når legen ser at alt har gått som det skulle får jeg gipset den. Jeg kommer nok til å måtte gjøre endel utenom, som sykling og sit-ups. 

Det var ikke akkurat dette jeg planla når jeg valgte å reise til USA for å satse på svømming, men det er såpass alvorlig at operasjonen bør gjøres med en gang. Jeg velger å gjøre den her borte siden jeg føler at doktoren er veldig kompetent på området, og at jeg har fått time såpass raskt. Det ville nok tatt lenger tid om jeg skulle reist hjem først, og deretter bestille time etc i Norge. I tillegg ville jeg ikke kunne fortsatt studiene hjemme, og det ville vært synd å miste et helt år. Alt i alt er jeg positiv, og gleder meg til fingeren er som normal igjen selv om det kommer til å ta lang tid. 

Første og andre skoledag

Torsdag var min aller første skoledag på UCSB, og jeg var veldig spent på om jeg kom til å finne fram. Over ser dere bilde av campus, med campus point (spissen av stranden).  Helt bakerst til venstre ser dere studentbyen Isla Vista (som en liten firkant), som er der jeg bor. 

Første fag var Communication 1 som startet klokken 08.00 torsdag morgen i en stooor kino-sal med plass til sikkert 400 stk. Det virker som et interessant fag, og Dr. Mullin (læreren) er veldig god. Vi skal i løpet av kvartalet (året er delt inn i 3 her, og det kalles quarters) ha noen mid-terms (prøver) og en final (eksamen). Alle er multiple choice-prøver, men de skal visst være ganske vanskelige fordi om. Vi må også delta i et research-prosjekt på 2t, og levere inn noen oppgaver. En gang i uka har vi diskusjonsgruppe, der vi er delt inn i 15 personer per gruppe. 

Neste fag på timeplanen var Teater 5, og det viste seg å være veldig...interessant.  Vi kom inn i en slags dansesal, og måtte ta av oss på beina og sette oss på gulvet mens læreren tok opprop. Etter det måtte vi stille oss i en stor ring (vi er 26 stk i klassen), og presentere oss ved å si navnet vårt, favoritt-isen vår, og gjøre en rar bevegelse. Neste person måtte dermed herme etter vår bevegelse før han sa navnet og favoritt-isen sin. Vi startet timen med å gjøre ulike tøyeøvelser, rare grimaser og uvante bevegelser for å bli litt mer komfortable med hverandre. Etter det fikk vi lære grunnstegene til Salsa, og nå begynte jeg å lure på hva i alle dager slags fag jeg hadde valgt. Jeg er ikke akkurat noen danser, men jeg var heldigvis ikke den eneste. Vi måtte stille oss opp i to rekker, og så måtte vi danse Salsa med den som stod foran oss, uansett om det ble gutt-gutt, jente-jente eller jente-gutt. Alt i alt er klassen utfordrende for meg, siden jeg må gjøre ting som jeg vanligvis vil synes er ubehagelig, spesielt siden jeg ikke behersker språket 100%. På slutten må vi faktisk framføre en monolog og en dialog foran hele klassen! Vi har derimot ingen lekser i faget (ingen bøker), bortsett fra at vi må gå på 4 teaterforestillinger i løpet av kvartalet, og skrive en interessant rapport (ikke noe sånt om hva som skjer og sånn, men noe litt mer gøy) om hver forestilling. 

I Math 34A har vi verdens beste lærer, Dr. Cooper. Han er fra Storbritannia, er kjempemorsom og slår av vitser på "scenen" hele tiden. Vi er i den aller største salen med rundt 800 stk, men han får folk til å være med i timen selv om vi er mange. Vi har i-clikers, noen kontroller som fungerer akkurat som i "Vil du bli millionær", der man kan slår den på for å vise at man møter opp, også kan man trykke a,b,c,d, eller e for det rette svaret når han spør spørsmål. Det er en graf framme på scenen der vi ser hvor mange som tror hvilket svar er rett, så man kan hele tiden se søylene forandre seg. 

Det siste faget, Artist 1C, har jeg ikke hatt enda, så jeg er veldig spent på det... Aner ikke hva det handler om. Jeg måtte bare velge noe, for vi må ha over 12 credits per kvartal for å være godkjent som konkurranse-svømmer. Jeg har 14 i år inkludert 0,5 credits for svømming og 0,5 credits for vekt-løfting. 

Jeg kan like godt forklare litt om det Amerikanske skolesystemet. En bachelor-grad tar vanligvis 4 år å ta, der du må ha 180 credits for å få den godtkjent, dvs 45 credits per år og 15 credits per quarter. De to første årene bruker man på å fullføre det generelle fag-kravet, der du må ha så og så mange klasser innen art, historie, læren om andre kulturer, matte/fysikk/kjemi, skriving, etc. Det tredje året velger man major, dvs hvilken retning man vil studere, f.eks business-economics, engineering, art history etc. For å komme inn på den major'en man vil, må man i løpet av de 2 første årene ha fullført klasser som er relevante for studiet, f.eks jeg som vil ta business-economics må fulføre statistikk 1, math 34a og b, econ 1 og 2 etc. Man kan også gå på sommerskole, og dermed fullføre tidligere. Jeg fikk overført 22,5 credits fra Norge, og dersom jeg tar 16-17 credits per kvartal (eller går sommerskole) kan jeg fullføre på 3 år. Det er det jeg satser på, men det kan bli hardt i tillegg til svømmingen. Vi får se hva det blir til. 

Legger ved et kart over campus: 

Litt nedenfor den blå ringen til nede til venstre bor jeg, gate nr.2 fra stranden. Svømmeanlegget er rett ved siden av ringen litt til høyre.

NES #1 og #2

NES står for National Event Series, og består av 1700 fri + 800 im + 400 im + 400 im + 200 im + 500 fri (alt i yards). Forrige lørdag svømte vi denne serien i ett, uten pause, og jeg fikk tiden 53,20 min (husker ikke helt på sekundet). Denne lørdagen svømte vi samme serien, men med 30 sek pause mellom hver øvelse, og poenget var at alle måtte forbedre seg siden sist lørdag. Neste år må man forbedre seg enda mer, for da må man slå dette årets tid, osv. Så seniorene må svømme ekstra fort. Jeg fikk 49,38 denne gangen, og forbedret meg med nesten 4 min, så det er jeg veldig fornøyd med. Det har sikkert noe med at jeg har blitt vant til å svømme med bandasje og splint på hånden, og at jeg føler jeg får bedre tak på vannet nå. Noen dager er bedre enn andre, for det har med hvor godt jeg klarer å teipe fingrene. 

For de som er interessert i å høre hvordan det går med fingeren min, så kommer det mer oppdatering etter mandag. Jeg tok MR sist mandag, og får vite resultatene om 2 dager, så jeg er veldig spent. Jeg håper på "good news"! Jeg begynner å bli ganske lei av å alltid ha bandasje på hånden, og alltid måtte holde fingeren rett. Jeg har veldig lyst å bøye den, men da ødelegger jeg sjansen for at bristen skal gro riktig. Men jeg må nok bare venne meg til det, siden jeg sannsynligvis må ha den slik i 3-6 måneder til etter operasjonen. 

Stallion!!!

Det var en helt vanlig trening torsdag kveld, vi var ferdig med oppvarmingen, og hovedserien var skrevet ned på tavlen foran oss. Det var en beinhard hovedserie, med harde starttider, og mye kicking. Jeg visste jeg ikke kom til å rekke noen av starttidene, men var klar for å arbeide hardt likevel. Plutselig begynte alle svømmerne å rope: "Stallion, stallion, stallion!!!!", mens de grep tak i svømmebrettene sine og slo de mot vannflaten så spruten sto i alle retninger. Folk skrek som gale, bortsett fra oss nye som bare såg undrende på hverandre og trakk på skuldrene mens vi prøvde å beskytte oss fra vannmengdene som plasket rundt oss. 

Etter mange minutters skriking, fikk vi endelig vite hva Stallion var for noe. Det var hva de kaller en "get-out-swim", der noen på laget (vanligvis freshmen) blir plukket ut og må svømme en distanse fra pall under et visst tidskrav. Dersom alle de utplukkede klarer det, får alle gå hjem og treningen blir avlyst. De gir oss altså en sjanse til å få fri.

Denne gangen var det ikke freshmen som ble plukket ut, men de 4 kapteinene på laget: Brett Chamberlain, Christopher Wiggin, Anne Marie May (min samboer) og Jessica Schwalb. Jessica startet med 200 im, Wiggin var nestemann med 100 fly, Anne Marie hadde 100 fri og Brett avsluttet med 200 fri. Alle disse måtte sammenlagt svømme under en viss tid (jeg kan ikke helt huske hva den var) for at vi skulle få fri.

Stemningen var kjempehøy blant svømmerne, og alle stod langs kanten for å heie. Det minte meg om Bergenssvømmerne på sitt beste :) Dessuten hørte vi rykter fra de eldste om at de vanligvis gav oss fri selv om ikke alle klarte tidskravet, så siden alle var slitne etter en hard uke passet det oss fint. 

Racet begynte, og Jessica svømte sin 200 im glimrende, etterfulgt av en herlig rask 100 fly av Wiggin (57 langbane). Anne Marie gjorde en kjempeinnsats på sin 100 fri til tross for en ryggskade, og Brett begynte bra på 200 fri men ble litt sliten på slutten. Alle var spente på om de klarte kravet, og mens trenerne regnet sammen tidene var hele laget musestille. Trenerne såg opp på oss og sa: "Kom dere ut i vannet igjen og fullfør treningen". Alle såg forvirret på hverandre, og ventet på at de skulle avsløre spøken og si at vi kunne gå hjem likevel. Men nei, de var dønn alvorlig. Kapteinene hadde, til tross for bra innsats, misset tiden med 0,57 sekunder, og vi måtte motivere oss selv til nok en hard trening. Det er slik det blir gjort her borte, enten klarer vi det eller så klarer vi det ikke. Standarden er satt, og ved neste Stallion må vi rett og slett svømme raskere. 

Ropes Course

Klokken 19.00 torsdag kveld måtte jentelaget møte opp i en av universitetsbygningene for å gjennomføre Ropes Course. Ingen av oss hadde den ringeste anelse om hva som skulle skje, annet enn at vi skulle være der i 3t, og at vi skulle ha på oss treningsklær. Vi hadde heldigvis hørt rykter fra guttelaget, som gjorde dette i går kveld, om at det var veldig gøy. Det første vi måtte gjøre var å stille oss i en sirkel, tett i tett med skuldrene mot hverandre. De fem instruktørene introduserte seg selv, og fortalte at vi skulle lære om team building og bonding. 

Nå var det våres tur til å introdusere oss selv, og vi måtte si navnet vårt, noe vi gjorde i løpet av dette året som vi var stolte av, en interessant fakta om oss selv, og et felles mål for laget. Deretter fulgte vi på med en sten-saks-papir lek. Hver og en skulle sprinte over til personen på motsatt side av sirkelen og skrike: sten, saks, papir!!! (Det var veldig viktig at vi skrek og lagde mye lyd). Den som tapte måtte gå bak den som vant, og holde begge hendene på skuldrene hennes. Deretter fant den som vant en ny person å utfordre (den personen hadde også en annen person bak seg som hadde tapt), og taperen med sin partner måtte stille seg i rekken bak vinneren. Det var etterhvert bare to lenker igjen, og den som vant av disse to vant hele leken, og vi kunne danne en stor lenke.  

Neste aktivitet gikk ut på at vi stilte oss i en ny sirkel, hvor sirkelen var påtegnet på bakken. Alle måtte trekke hvert sitt lekedyr ut av en korg, som skulle representere målet vi valgte tidligere i introduksjonsrunden. Deretter skulle vi legge oss ned på bakken med hælene på linjen (beina inn mot midten av sirkelen), og lekedyret skulle vi legge rett over hodet vårt (tett inntil). Når vi reiste oss opp skulle alle stille seg innenfor den opptegnede sirkelen. Vår utfordring var nå at vi skulle prøve å få tak i lekedyret, eller "målet" vårt, uten å tråkke utenfor den opptegnede sirkelen, eller la noen deler av kroppen komme nedi gulvet. Vi fant raskt ut at det var en umulig oppgave hver for oss, og at vi måtte samarbeide for å klare det. Når jeg skulle strekke meg ut for å nå tak i lekedyret mitt, stilte jeg meg opp sidelengs med høyre side mot lekedyret. Jeg bøyde meg sidelengs utover mens to personer holdt min venstre fot, to personer min venstre arm, og to personer rundt magen på de som holdt rundt armen min. På denne måten klarte jeg ganske smertefritt å snappe lekedyret mitt slik den kunne få komme innenfor sirkelen. Vi hjalp alle hverandre slik at alle nådde tak i sine dyr. Vi lærte ganske enkelt at det som kunne være en umulig oppgave individuelt, var fullt oppnåelig gjennom samarbeid, kommunikasjon og tillit. 

Neste oppgave var utendørs. De hadde laget en stor sirkel med ett tau, og vi måtte stille oss utenfor sirkelen. Deretter måtte vi velge ut den beste lederen, beste til å knytte knuter og beste til å kommunisere. Det vi ikke visste var at disse tre ble tatt ut av gruppen, og lederen fikk bind foran øynene, den beste til å knytte knuter fikk ikke knytte knuter og den beste til å kommunisere fikk ikke lov til å snakke. Så nå måtte gruppen klare seg uten sine beste ledd. Instruktøren tok fram tre bamser, la de i midten av sirkelen, og sa de representerte tre av våre lagmedlemmer. Disse lagmedlemmene hadde gitt etter for drikkepresset i Isla Vista, og sluttet å komme på trening, så vi måtte prøve å hjelpe dem. Reglene var at vi på ingen måte kunne være nedi bakken innenfor sirkelen, men vi kunne bruke ting innen 5m rekkevidde utenfor sirkelen. Vi fant en hjelp, klatreutstyr og et tau. Ved siden av sirkelen var et tre, og vi startet fort å diskutere hvordan vi kunne få tak i lagkameratene i midten. Vi fikk beskjed om at vi hadde 20 min på oss, og 10 min av de gikk med til å diskutere hva vi skulle gjøre. Eller. Alle bablet i vei med hver sin idé, og ingen hørte på hverandre. Etterhvert klarte vi å samle oss til en idé, og den gikk ut på at vi knyttet tauet fast rundt stammen på treet og strammet tauet så godt vi kunne ved at nesten alle dro i ene enden. Tyla, den letteste av oss, tok på seg klatreutstyret og ble hektet fast i tauet. Vi dro tauet slik at det var tvers over sirkelen, og Tyla begynte å dra seg bortover tauet hengende opp ned med beina i kryss rundt tauet. Hun dro seg til midten, plukket opp lagkameratene våre, stappet de i t-skjorta og dro seg tilbake til treet. Tadaaaa! Vi klarte alt innen tidsfristen, og lærte at alle måtte jobbe sammen for å nå målet :)

I andre del av Ropes Course kunne vi velge mellom 4 poster, der alle gikk ut på å klatre i tau eller stiger. Det var kjempegøy. En av postene var en kjempestor stige som hang ned fra taket, med tre trinn, og ca. 1-1,5 meter mellom hvert trinn. Den var ikke hektet fast i bakken, så den svingte når vi klatret opp. Poenget var at man skulle være to og to, så først måtte den ene gå opp på ene siden, så den andre opp på andre siden. Slik fortsatte man til man kom helt opp. Vi var selvfølgelig sikret med klatreutstyr, hjelm og tau. En annen øvelse var at vi skulle klatre opp en kjempetynn stige opp til et platå, og deretter kunne vi slenge oss ned fordi vi var festet i en vaier. Den tredje posten var en klatrevegg, og man kunne velge å klatre opp med bind foran øynene. Den fjerde og siste posten var å klatre i en netting opp til en nettingbro, og prøve å gå over nettingbroen uten å holde seg fast (som bare 2 stk har klart de siste 50 årene). 

Alt i alt var dette en kjempebra aktivitet for å samle laget, og de tre timene gikk alt for fort. Jeg liker fokuset på team-spirit her borte. Denne uken går vi nye inn i en spennende periode, der kapteinene på laget har laget til masse aktiviteter for oss. Vi gjorde vår første aktivitet i dag, men jeg kan dessverre ikke skrive om det. Vi har fått streng beskjed om å ikke fortelle noe av det som skjer til verken familie eller venner. Det vi må gjøre denne uken er lang tradisjon innen laget, og alt er særeget for UCSB Gaucho Women, så de vil ikke at noen andre skal gjøre det samme som dem. Jeg aner ikke hva vi må gjøre senere i uken, men jeg har forstått det slik at det kan til tider være litt ydmykende (som i dag), men aldri for gale. Alle de nye jentene må gjøre det sammen, og man kan velge å ikke gjøre det også. Jeg tror dessuten at jentene får en litt mildere uke enn guttene. De hadde det samme denne uken, men får ikke lov til å fortelle hva de gjorde. Men guttene har en tendens til å finne på verre ting for de nye enn jentene, så vi slipper litt billigere unna :D Vi får ikke poste noen bilder på facebook heller, så dere får heller se bildene om noen år ;) Klem <3

Første møte med Amerikansk helsesystem

Under styrketreningen for noen dager siden ble vi introdusert til en ny type medisinball, nemlig medisinball med sprett! Mitt møte med denne nye typen ble ikke så veldig vellykket. Under en øvelse der vi skulle kaste ballen i veggen og ta den i mot igjen, spratt ballen litt for fort tilbake enn det jeg er vant til, og det endte selvfølgelig med en forstuet finger. Høyre ringfinger. Jeg overlevde treningene med teip rundt to av fingrene, og satte i gang med en lignende øvelse med friskt mot neste styrketrening. Det gikk ikke så bra det heller. Den herlige, spretne ballen ville ikke lande pent i mine armer, og spratt i steden ned i bakken ved siden av meg. Jeg strakte meg ned for å prøve å fange den så den ikke skulle sprette til den andre siden av lokalet, og den spratt selvfølgelig rett opp i fingeren min. Den venstre ringfingeren. Jeg hørte knekket.

Det bar rett til helsesenteret for å ta røntgen, og heldigvis kom jeg rett til emergency lokalet. Det gikk imidlertid ikke like fort som jeg trodde det skulle gå. Først måtte jeg nemlig fylle ut et skjema. Et laaaangt skjema. Med spørsmål som: Hvor ofte spiser du per dag, hvor mye og hva trener du, hvilke sykdommer har slektingene dine, hvilke sykdommer har du selv hatt, hvor mange alkoholenheter drikker du per uke, bruker du dop og i så fall hvilke og hvor ofte bruker du det, hvor mange sexpartnere har du hatt, hvilken type sex har du hatt, etc. Jeg vet ikke hvorfor de trengte å vite svarene på alle de spørsmålene for at jeg skulle få tatt røntgen av ringfingeren min, men nå vet de vertfall det. 

Da jeg og legen min såg på bildene av fingeren min, oppdaget vi mer enn bristen som jeg hadde pådratt meg tidligere. Beinet på det midterste leddet var uvanlig tykt, men med svarte "dotter" i. Legen hadde aldri sett noe sånt før, men kom fram til at det er noe inni beinet som vokser. Jeg skal ta flere røntgenbilder over helgen, og vi skal ta kontakt med en spesialist. I mellomtiden går jeg rundt med teip på ene hånden og bandasje med splint på andre hånden. Jeg føler meg relativt handicappet, og har problemer med alt fra å smøre på meg solkrem (noe som har resultert i litt solbrenthet), sjamponering av hår og skifting av tøy. Men mest av alt er det vanskelig å svømme. For du må ikke tro at man får fri fra trening med brukne fingrer her i gården. Jeg må pent finne meg i å svømme like harde sett som alle andre, med samme starttid, selv om armtaket på venstrearmen er ganske svekket. Stakkars meg!!!

I kveld skal vi foresten ha zip-tie party, noe som betyr at hver jente blir bundet sammen med en gutt, og man må gå rundt med den gutten hele kvelden helt til man sammen har drukket opp en 12pk med øl. Det kan bli interessant. Jeg har fått Dan Morris, som jeg ikke helt vet hvem er enda. Men det er jo det som er hele poenget med kvelden - at du skal få bli kjent med noen som du ikke vanligvis er sammen med. Wish me luck :)

Beach Day

I går hadde vi i steden for en svømmeøkt, strand-dag med leker på stranden og havsvømming. Dere kan se film av lekene på denne nettsiden:

http://ucsbswimming0910.blogspot.com/

Training Camp

I går var første dag av vår 2-ukers treningsleir. Første treningsøkt bestod av 2 timer med boksing, og det var kjempegøy. Det var ingen pause, og vi stod og hoppet på tærne hele økten med hendene i bokseposisjon. Vi lærte hvordan vi skulle bevege beina, og hvordan vi skulle koordinere bein og armer. Det var uvante bevegelser, og jeg kan kjenne det ganske godt i ryggen og i venstre biceps i dag for å si det sånn. 

Kveldstreningen var første svømmeøkt med trenere på kanten, og det var SYKT hardt. Jeg trodde kanskje at vi skulle starte opp nice and easy (som en av jentene på laget sa det kom til å bli), men der tok jeg grundig feil. Det er tydeligvis mye beinspark i treningene her, og starttidene er alt for harde for meg (foreløpig). Jeg rakk å touche veggen før jeg måtte sparke fra igjen, og etterhvert så måtte jeg bare ta vending siden jeg var laaangt bak starttiden (høres det kjent ut, Victoria??). Hamar all over again. Jeg svømte så og si "max" hele treningen. Digg. Og etter treningen er det ingen nåde: de som har skippet noe av programmet må svømme strafferunder....med beinspark...max...med starttid som jeg ikke rakk selvfølgelig. 

I dag tidlig ble vi delt inn i jentegruppe og guttegruppe, og jentene skulle ut og løpe først. Vi jogget en runde på campus som oppvarming, og deretter dro vi bort på løpebanen. Vi hadde endel "drills" først, og deretter hadde vi runder med stasjoner hvor vi gjorde armhevinger, spensthopp, sit-ups og utfall. Vi avsluttet med en 300m max (som ikke ble så veldig max siden jeg var så sliten), og etter litt utjogging dro vi rett opp på styrkerommet der guttene var. Styrkeprogrammet var HARDT, for vi hadde styrke i 1t og 15min uten pause. Men det var gøy fordi om, og jeg tror jeg kommer til å utvikle meg bra siden det er så intensivt. (Ingen 10-15 min pause mellom øvelsene her, Anni og Celinn!). Tipper jeg får tidenes gangsperre i morgen. 

Svømmeøkten på kvelden gikk bedre, til tross for at første del bestod av ryggdrills (som jeg jo er veldig god til). Neste del hadde selvfølgelig beinspark i seg, og jeg måtte svømme max både på rolig bein og hard bein for å rekke starttiden. Yey! Jeg slapp heldigvis å svømme strafferunder i dag, for jeg holdt sånn noenlunde følge siden det ikke var like mye bein. Så til en positiv opplevelse: Jeg klarte å åpne skapet mitt helt uten hjelp for første gang i dag!! :D Vi har kombinasjons-hengelås, (sånn du ser på safer), og uansett hvor nøyaktig jeg har prøvd å treffe talllene har den ikke gått opp. Og forresten: Alle er dødsraske i garderoben her!! Victoria, savner deg, de er ikke like påvirkelig som deg :p 

Selv om det høres ut som om jeg har det helt forferdelig her, så har jeg det faktisk ganske gøy. Det er bare uvant program og opplegg her som tar litt tid å komme inn i. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å forbedre meg etter en stund, spesielt i beinspark, så jeg må bare lide meg gjennom de første ukene med trening.  

Regler og straffer

I dag hadde vi offisiell "åpning" på sesongen, hvor vi ble introdusert for svømmetrenere, styrketrenere, og andre som vi kan behøve å snakke med i løpet av året. Vi gikk i tillegg over regler for UCSB Swimming og regler laget av NCAA. Dere skal få noen eksempler fra reglene for svømmelaget:

- Make all practices.

- Fall quarter: you must make 90% of the workouts to be considered for travel meets and to be on the team. 

- All first year athletes, plus anyone who has less than a 2,3 GPA (grade point average, A=4, B=3, C=2, D=1) must attend study table when in effect.   

- Christmas break training is mandatory; leaving early and coming back late will not be tolerated. 

- Any athletic scholarship athlete whose cumulative GPA falls below 2,0 by the end of spring quarter, will lose their athletic scholarship.

Som dere ser så er det ganske strenge regler, og dersom de blir brutt så er det ingen nåde. Flere har blitt kastet ut av laget før starten av denne sesongen. 

Det er også ett sett av regler som svømmekapteinene har laget til svømmerne: (jeg skriver reglene på norsk bare for å være på den sikre siden).

- Ingen diskusjon av Isla Vista events rundt bassenget.

- Du representerer UCSB damesvømming så oppfør det ordentelig.

- Ikke ha på deg noe av lagtøyet når du går på Isla Vista events.

- Hvis du har facebook - gjør den privat med en gang.

Det vil si at dersom det kommer ut bilder av deg på facebook i f.eks lagklær med en rød kopp i hånden (=alkohol) vil det få store konsekvenser dersom feil folk ser det. 

De har også en straff for alle de som kommer forsent til trening, eller ikke leverer inn ark til innleveringsfristen (f.eks mål-skjema). De må svømme "the desert rat", som vil si at du svømmer 25 yards cr uten pust + 25 yards butterfly + 25 kick under vann uten pust. Og er du freshman så er det enda strengere; dersom en freshman kommer forsent må alle freshmen svømme "the desert rat". Vi hadde et eksempel på det på trening i dag, der alle freshman-guttene måtte gjøre det siden tre av de kom litt forsent til møtet som var tidligere, mens alle andre stod i en klynge rundt pallene og heiet. Jeg tror ikke han ene syntes det var så veldig kult, for han måtte svømme det en gang til helt alene. Han klarte nemlig ikke å holde pusten helt over på siste 25 kick. 

Campus her i Goleta er ganske stor, så overalt er det sykkelstier. Jeg har hørt at det kommer til å bli ganske crazy når skolen begynner, og 20.000 studenter inntar sykkelstiene. Hvis man ikke er forsiktig og oppmerksom ender det fort i en ulykke. Når det er så mange som sykler, så må det finnes noen regler. Noen av de er f.eks at dersom du sykler på fortauet og ikke på sykkelstien får du 120$ i bot (litt over 600 kr), og hvis du ikke parkerer sykkelen i sykkelstativet vil den bli fjernet av "sykkelvakter" slik at du må betale for å få den tilbake. 

For å snakke om noe helt annet enn regler og straffer: I dag har jentelaget vært på stranden og chillet heler dagen, det var digg! Deilig og varmt :) Det var litt høye bølger, men det var bare gøy! Nå skal vi ha pizza-kveld, og senere skal vi til naboen for han har bursdag, og da kommer guttelaget også. I en eller to uker framover nå, så har kapteinene på laget et opplegg for oss, så vi gjør ulike aktiviteter hver dag, så det blir spennende å se hva de har planlagt. Håper de er snille med oss. I forgårs sa de til alle de nye at det var film-kveld, så alle freshman hadde selvfølgelig på seg koseklær. Alle de andre hadde derimot på seg kjole, sminke og høye hæler, og det ble ikke filmkveld for å si det sånn. Man skal liksom "stige i gradene". Alle de nye har f.eks fått skap i nederste rekke i garderoben (man har sitt eget skap med navneskilt og hengelås) mens alle andre har øverst. Men uansett - det blir bedre med tiden!! ;)

Amerikansk Drikkekultur

Amerikanere vet virkelig hvordan en fest skal gjøres gøy og sosial. De har drikkeleker. I dag fikk jeg oppleve hvordan huspartyene i Isla Vista er, og jeg har fått hilse på veldig mange på svømmelaget. Det er så koselig at bor like i nærheten, og man kan bare "poppe" in der man vil. 

Den første plassen vi var fikk jeg lære drikkelek nr. 1: den fikk ut på at var to på hvert lag, og lagene satt på hver sin side av et bordtennisbord. Foran hver person skal et glass fylt med øl stå. Det er om og gjort å kaste en terning i en høy bue (så nært taket som mulig) opp i luften og treffe motstandernes ølglass. Dersom de klarer det må motstanderne drikke opp hele glasset. Dersom terningen treffer bordet og spretter videre, må motstanderne prøve å fange terningen før den treffer gulvet. Hvis de ikke klarer å fange den må de drikke 1/3 av glasset. Man teller poeng, og de som kommer først til 7 poeng har vunnet, men de må vinne med 2 poeng, så dersom det andre laget har 6 poeng, må de spille til de leder med 2 poeng. 

Vi forflyttet oss videre til neste hus, og der prøvde jeg å lære drikkelek nr.2 (den var ganske avansert, og jeg skjønte ikke alt selv om jeg fulgte nøye med): Alle som deltar sitter i en ring, og man har en "usynlig ball" som kan kaster rundt i ringen. Den første som begynner må serve ballen og han med albuen mot en av personene i ringen samtidig som han har øyekontakt med den personen. Man har ulike tegn for å sende ballen videre, som f.eks at når man peker med pekefingeren mot tinningen, da sendes ballen videre til personen ved siden av i den retningen som fingeren peker. Dersom man slår seg på høyre kne blir ballen sendt mot høyre, to personer bort. Hvis man vil sende ballen tilbake til personen den kom fra trekker man på skuldrene (tror jeg, eller nikker). Dersom man gjør en tabbe må man drikke et glass med øl, og dersom samme personen gjør en tabbe til begynner alle i ringen å vifte med langefinger og pekefinger samtidig som de sier noe, og han må selvfølgelig drikke et glass med øl. Hvis det senere skjer en tredje gang begynner folk å synge en spesiel sang, og han må drikke hele tiden helt til sangen er ferdig. 

Den 3. drikkeleken mye lettere. Man er to lag, og hvert lag står på hver sin langside av bordet. Alle har vært sitt glass foran seg som er fylt opp kanskje sånn 1/5 (ikke så veldig mye). Alle tar opp glasset og skåler med personen foran seg på motsatt lag før de setter ned igjen glasset. Når alle er klare starter de to på den ene enden (på hver sin side av bordet) samtidig med å drikke opp innholdet i glasset sitt før de setter ned igjen glasset på kanten av bordet (slik at ca. halvparten av bunnen på glasset står utenfor bordkanten), og prøver å vippe glasset rundt med langfingeren slik at det lander på opp ned på bordet. Man må prøve helt til man klarer det, og i det sekundet den ene klarer det begynner personen ved siden av på samme lag og drikke opp innholdet i glasset, osv. Det er om og gjort å være det første laget som fullfører kjeden på sin side av bordet. Taperene må da utføre en straff, som f.eks å drikke et glass med øl. 

Og ja, det er slik vi ser det på film, med øltønne (så man får gratis øl) og blåe eller røde plastikk-kopper. 

Santa Barbara, CA

Min største bekymring når jeg kom inn på Gardermoen flyplass var om jeg fikk med sendt alle koffertene uten problemer og betaling av overvekt. Det gikk heldigvis fint, og jeg kom meg trygt igjennom sikkerhetskontrollen. Nå kunne eventyret begynne :)

Første flytur gikk til Munchen, hvor jeg måtte vente på flyplassen i nærmere 5 timer før flyet til Los Angeles skulle gå. Jeg husker med skrekk forrige gang jeg reiste til USA, da jeg måtte svare på hundre spørsmål ved gaten i Amsterdam om hvem som hadde pakket kofferten min, hvor jeg hadde pakket kofferten min, hvilket tidspunkt jeg hadde pakket kofferten min, hvor kofferten min hadde vært i tidspunktet mellom reisen fra huset mitt til flyplassen, etc, så jeg var veldig forberedt på alle svarene mine denne gangen. Men nei. Det eneste de ville vite var hvilken adresse jeg hadde på det nye bostedet mitt i California. Som jeg selvfølgelig ikke husket. Jeg klarte å lirke fram noe tall og gatenummer fra hukommelsen, men det var ikke nok. Nå ble det sendt panikkmelding til flere venninner, (siden jeg hadde sendt dem adressen på forhånd), og alle svarte kjapt og presist så jeg slapp heldigvis straks igjennom kontrollen. 

Flyturen til L.A gikk ganske smertefritt til tross for at det var en 12-timers tur. Jeg brukte første tiden til å se en film, men når vi fikk servert første måltid så kom jeg i snakk med gutten ved siden av meg, og vi snakket nesten hele turen. Det var veldig gøy, siden han selv var fra L.A, og jeg fikk tips om alt mulig. Når vi landet var det immigrasjonskontrollen som stod for tur, og jeg prøvde å holde styr på alle papirene mine. Jeg hadde visst ikke fylt ut alt riktig, og han såg på meg og spurte: "do you want to enter the country TODAY???" Hahaha, men han hadde troen på at jeg kom til å ha orden i sakene neste gang. 

Jeg måtte ut av flyplassen for å komme meg bort til bygningen med gatene til Santa Barbara, og varmen slo mot meg selv om klokken var halv åtte på kvelden. Jeg må innrømme at jeg ble ganske så svett i og med at jeg var en smule stresset, i tillegg til at jeg måtte gå litt langt før jeg fant den riktige bygningen. Vel gjennom sikkerhetskontrollen oppdaget jeg hvor trøtt jeg var, og jeg sovnet det sekundet jeg satte meg inni flyet til SB. Jeg merket ikke engang at vi lettet og landet, så når jeg våknet trodde jeg at vi fremdeles var i LA og ikke hadde lettet enda. 

På flyplassen i SB stod Anne Marie og ventet på meg, og hun er bare en utrolig hyggelig jente. Vi kjørte forbi campus, og inn i studentbyen, og alt var jaggu mye større enn jeg husket at det var! Leiligheten er bare utrolig fin, med flislagt kjøkken, stue med stoor hjørnesofa og stooor TV (Chris sin), et gjestebad, vaskerom med tørketrommel og vaskemaskin, to soverom som er splittet av et bad og en gardin som er Chris og Anne Marie sitt, og to soverom som er splittet med vegg og gardin med tilhørende bad som er mitt og Sierra sitt. 

Temperaturen er bare digg, og outfitten i dag er shorts, singlet og slipperser (misunnelig, noen?). Jeg, Anne Marie og Astrid skal ut og shoppe ting til rommet mitt i dag. Anne Marie er så søt, hun hadde allerede før jeg hadde stått opp søkt på nettet etter billige senger og sykler til meg, og laget avtaler med folk for å kunne komme og se på! Astrid har tilbudt seg og hjelpe meg å opprette amerikansk konto og kjøpe amerikansk telefon siden hun har gjort det samme selv (hun er fra Frankrike). De er veldig hjelpsomme, og det er kjempefint for meg. Jeg har ikke møtt Chris og Sierra enda, men de kommer begge om noen dager. Anne Maria hadde foresten også laget cookies til meg i går kveld, og "Velkommen Monica"-lapp som låg ved siden av fatet :) Jeg gav henne norsk melkesjokolade. 

Men, da stikker vi og shopper!!! :D 

PS: Jeg skal legge ut bilder som hører til innleggene når jeg har funnet ut hvordan man gjør det :p