Nå var det våres tur til å introdusere oss selv, og vi måtte si navnet vårt, noe vi gjorde i løpet av dette året som vi var stolte av, en interessant fakta om oss selv, og et felles mål for laget. Deretter fulgte vi på med en sten-saks-papir lek. Hver og en skulle sprinte over til personen på motsatt side av sirkelen og skrike: sten, saks, papir!!! (Det var veldig viktig at vi skrek og lagde mye lyd). Den som tapte måtte gå bak den som vant, og holde begge hendene på skuldrene hennes. Deretter fant den som vant en ny person å utfordre (den personen hadde også en annen person bak seg som hadde tapt), og taperen med sin partner måtte stille seg i rekken bak vinneren. Det var etterhvert bare to lenker igjen, og den som vant av disse to vant hele leken, og vi kunne danne en stor lenke.
Neste aktivitet gikk ut på at vi stilte oss i en ny sirkel, hvor sirkelen var påtegnet på bakken. Alle måtte trekke hvert sitt lekedyr ut av en korg, som skulle representere målet vi valgte tidligere i introduksjonsrunden. Deretter skulle vi legge oss ned på bakken med hælene på linjen (beina inn mot midten av sirkelen), og lekedyret skulle vi legge rett over hodet vårt (tett inntil). Når vi reiste oss opp skulle alle stille seg innenfor den opptegnede sirkelen. Vår utfordring var nå at vi skulle prøve å få tak i lekedyret, eller "målet" vårt, uten å tråkke utenfor den opptegnede sirkelen, eller la noen deler av kroppen komme nedi gulvet. Vi fant raskt ut at det var en umulig oppgave hver for oss, og at vi måtte samarbeide for å klare det. Når jeg skulle strekke meg ut for å nå tak i lekedyret mitt, stilte jeg meg opp sidelengs med høyre side mot lekedyret. Jeg bøyde meg sidelengs utover mens to personer holdt min venstre fot, to personer min venstre arm, og to personer rundt magen på de som holdt rundt armen min. På denne måten klarte jeg ganske smertefritt å snappe lekedyret mitt slik den kunne få komme innenfor sirkelen. Vi hjalp alle hverandre slik at alle nådde tak i sine dyr. Vi lærte ganske enkelt at det som kunne være en umulig oppgave individuelt, var fullt oppnåelig gjennom samarbeid, kommunikasjon og tillit.
Neste oppgave var utendørs. De hadde laget en stor sirkel med ett tau, og vi måtte stille oss utenfor sirkelen. Deretter måtte vi velge ut den beste lederen, beste til å knytte knuter og beste til å kommunisere. Det vi ikke visste var at disse tre ble tatt ut av gruppen, og lederen fikk bind foran øynene, den beste til å knytte knuter fikk ikke knytte knuter og den beste til å kommunisere fikk ikke lov til å snakke. Så nå måtte gruppen klare seg uten sine beste ledd. Instruktøren tok fram tre bamser, la de i midten av sirkelen, og sa de representerte tre av våre lagmedlemmer. Disse lagmedlemmene hadde gitt etter for drikkepresset i Isla Vista, og sluttet å komme på trening, så vi måtte prøve å hjelpe dem. Reglene var at vi på ingen måte kunne være nedi bakken innenfor sirkelen, men vi kunne bruke ting innen 5m rekkevidde utenfor sirkelen. Vi fant en hjelp, klatreutstyr og et tau. Ved siden av sirkelen var et tre, og vi startet fort å diskutere hvordan vi kunne få tak i lagkameratene i midten. Vi fikk beskjed om at vi hadde 20 min på oss, og 10 min av de gikk med til å diskutere hva vi skulle gjøre. Eller. Alle bablet i vei med hver sin idé, og ingen hørte på hverandre. Etterhvert klarte vi å samle oss til en idé, og den gikk ut på at vi knyttet tauet fast rundt stammen på treet og strammet tauet så godt vi kunne ved at nesten alle dro i ene enden. Tyla, den letteste av oss, tok på seg klatreutstyret og ble hektet fast i tauet. Vi dro tauet slik at det var tvers over sirkelen, og Tyla begynte å dra seg bortover tauet hengende opp ned med beina i kryss rundt tauet. Hun dro seg til midten, plukket opp lagkameratene våre, stappet de i t-skjorta og dro seg tilbake til treet. Tadaaaa! Vi klarte alt innen tidsfristen, og lærte at alle måtte jobbe sammen for å nå målet :)
I andre del av Ropes Course kunne vi velge mellom 4 poster, der alle gikk ut på å klatre i tau eller stiger. Det var kjempegøy. En av postene var en kjempestor stige som hang ned fra taket, med tre trinn, og ca. 1-1,5 meter mellom hvert trinn. Den var ikke hektet fast i bakken, så den svingte når vi klatret opp. Poenget var at man skulle være to og to, så først måtte den ene gå opp på ene siden, så den andre opp på andre siden. Slik fortsatte man til man kom helt opp. Vi var selvfølgelig sikret med klatreutstyr, hjelm og tau. En annen øvelse var at vi skulle klatre opp en kjempetynn stige opp til et platå, og deretter kunne vi slenge oss ned fordi vi var festet i en vaier. Den tredje posten var en klatrevegg, og man kunne velge å klatre opp med bind foran øynene. Den fjerde og siste posten var å klatre i en netting opp til en nettingbro, og prøve å gå over nettingbroen uten å holde seg fast (som bare 2 stk har klart de siste 50 årene).
Alt i alt var dette en kjempebra aktivitet for å samle laget, og de tre timene gikk alt for fort. Jeg liker fokuset på team-spirit her borte. Denne uken går vi nye inn i en spennende periode, der kapteinene på laget har laget til masse aktiviteter for oss. Vi gjorde vår første aktivitet i dag, men jeg kan dessverre ikke skrive om det. Vi har fått streng beskjed om å ikke fortelle noe av det som skjer til verken familie eller venner. Det vi må gjøre denne uken er lang tradisjon innen laget, og alt er særeget for UCSB Gaucho Women, så de vil ikke at noen andre skal gjøre det samme som dem. Jeg aner ikke hva vi må gjøre senere i uken, men jeg har forstått det slik at det kan til tider være litt ydmykende (som i dag), men aldri for gale. Alle de nye jentene må gjøre det sammen, og man kan velge å ikke gjøre det også. Jeg tror dessuten at jentene får en litt mildere uke enn guttene. De hadde det samme denne uken, men får ikke lov til å fortelle hva de gjorde. Men guttene har en tendens til å finne på verre ting for de nye enn jentene, så vi slipper litt billigere unna :D Vi får ikke poste noen bilder på facebook heller, så dere får heller se bildene om noen år ;) Klem <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar