Biltrøbbel

På lørdag skulle jeg og Astrid bare kjøre en liten snartur på matbutikken. På vei dit stoppet vi på en klesbutikk der Astrid skulle sjekke om de hadde noe hun kunne gi i buddy-gave. Når vi satte oss i bilen igjen oppdagen vi noen oljeflekker bak bilen hennes, og vi lurte på om det virkelig var fra hennes bil de kom. Hun kjørte noen runder på parkeringsplassen, men vi såg ingen flere flekker. Jaja, tenkte vi, sikkert fra bilen før oss. Vi kjørte videre mot matbutikken og ante fred og ingen fare da vi plutselig begynte å kjenne en gasslukt bre seg i bilen. Vi såg på hverandre, og panikken grep oss. Vi kjørte så fort vi kunne mot målet, og ble ikke mindre hysteriske da det plutselig kom damp inne i bilen!

Astrid skrek "er det røyk??", og jeg svarte: "Jeg vet ikke!!" Det var litt vanskelig å se, for solen kom akkurat inn sidevinduet, og jeg tenkte kanskje at det var solstrålene vi såg. Vi var heldigvis på parkeringsplassen nå, og vi kastet oss ut av bilen (tenk hvis den kom til å eksplodere liksom...). Så der stod vi da, med en bil parkert på skeiva, og null peiling på bil. Astrid satte igang med ringemaraton, for hun nekta å kjøre den bilen en meter til. Selvfølgelig svarte ingen på det tidspunktet. Jeg begynte å se meg om etter en gutt eller mann som kunne se ut som hadde peiling på bil, men tror du ikke at den mega-store parkeringsplassen var folketom da? Og kom det noen så var det enten kvinnfolk eller pensjonister. Endelig kom det en som parkerte rett foran oss, og jeg nærmest huket tak i han før han hadde kommet seg ut av bilen. Han mente bestemt på at det var bensin som lekte fra bilen, og at det ikke gjorde noe. Neeeeida, jeg nikket og smilte og lot han gå, for jeg fant ut at han ville jeg ikke stole på.

I det jeg endelig fant en hyggelig og velvillig mann som ville hjelpe oss og se på bilen, fikk Astrid selvfølgelig svar fra en kompis samtidig med at treneren vår ringte tilbake på min telefon (ja, vi ringte han også i panikkens hete). Mannen åpnet panseret og fant fort problemet. Det var olje som lekte, ikke bensin, og blalbalblaalba var grunnen til det. Han forklarte alt ganske nøyaktig, og i det øyeblikket skulle jeg ønske jeg hadde litt mer peiling. Følte meg litt hjelpeløs i bilspråket, og attpåtil på engelsk. Han sa vi ikke hadde nok olje til å kjøre bilen, så han anbelfalte oss å kjøpe mer olje for så å få bilen på service.

Gregg, treneren vår, var like i nærheten, og ankom like etter. Vi forklarte som best vi kunne hva mannen hadde forklart til oss, men Gregg åpnet panseret og undersøkte selv. Deretter ble han med oss til butikken for å kjøpe olje, og hjalp oss å fylle på. Han ville gjerne kjøre sammen med oss for å vise hvor verkstedet var, men vi måtte jo handle mat først, så han ble med inn og ventet tålmodig mens vi tok en lynrunde i butikken (som jo er 10 ganger så stor som en norsk matvarebutikk). Jeg bruker jo vanligvis en evighet i butikken, som Astrid var så flink til å understreke, men var veldig stolt over å ha funnet (nesten) alt jeg trengte i en fei. Gregg på sin side, mumlet noe om at han ikke brukte lørdagen sin til å være med kone og barn - neida - han brukte den til å være sammen med svømmerne sine som han såg 24/7 ellers! Jeg mente at det måtte jo være greit siden vi var yndlingssvømmerne hans ;)