Skydiving!!!

Forrige lørdag kastet jeg meg ut av et fly!!! Jeg hadde selvfølgelig fallskjerm. Det var sinnsykt kult! Jeg dro med fem andre venner, og vi var alle veldig spente på hvordan dette kom til å bli. Jeg gruet meg ikke i det hele tatt, bare gledet meg. Jeg har alltid drømt om å hoppe i fallskjerm, så det var egentlig bare et spørsmål om når jeg fikk muligheten.

Vi var 14 stk i flyet opp (et pittelite fly), nemlig oss 6 som skulle hoppe + følgeshopper, og to ukjente. Alle satt klistret inni der, og vi var festet sammen med partneren vår allerede før vi lettet. På 11.000 fots høyde åpnet de luken så vi kunne få se hvordan det var. Det var først da jeg begynte å bli litt nervøs. Men jeg gledet meg fortsatt!

Instruktøren min gikk over alle låser som festet oss sammen, strammet brillene mine og gav meg innstruksene en gang til:
1. Bøy hodet bakover mot instruktørens venstre skulder.
2. Svai ryggen.
3. Sammen med bena og sparke i rompa.

På 13.500 fots høyde var førstemann klar til å hoppe. Først hoppet de to ukjente hver for seg. Deretter to av mine kompiser. Jeg synes det gikk litt vel fort til det var min tur. Vi skubbet oss fram til kanten, og jeg dinglet med bena utenfor. Da kom tanken: "Ååååånei, hva er det jeg holder på med?????!?!??!?!?!" Eller på engelsk: "WTF?!?!?!?!". Å sitte på kanten der var vel det aller verste gjennom hele turen, og jeg er ganske sikker på at jeg startet å hyle allerede før vi hoppet.

Så kastet vi oss utenfor og jeg såg jorden komme nærmere og nærmere mens jeg hylte som aldri før. De første 15 sekundene. Så resten av de 45 sekundene av fritt fall klarte jeg å nyte. Tror jeg. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker så veldig mye av hva som gikk gjennom hodet mitt i begynnelsen.

Plutselig løste han ut skermen, og nå var alt rolig og stille, og vi kunne prate sammen. Jeg fikk prøve å styre litt til venstre og høyre, og ikke lenge etter måtte jeg gjøre meg klar til å lande. Her var instruksene: Løft opp bena akkurat som om du sitter på en stol. Ikke prøv å ta for med bena da kommer du til å brekke de. Yes!

Bakken kom nærmere og nærmere, og plutselig satt jeg på rompa i sanden. Ops, gjorde jeg noe feil??? Var det ikke meningen vi skulle lande stående??? Heldigvis hadde jeg gjort alt riktig, og sveveturen var nå over. (For denne gang).

Vi får rabatt dersom vi hopper en gang til innen en viss periode, men da jeg spurte Pappa sa han: "Jeg tror det holder med denne ene gangen, jeg". Jeg skjønner han godt, det er kanskje en skremmende tanke at datteren kaster seg ut av ett fly, men jeg må innrømme at jeg følte meg ganske trygg gjennom hele opplevelsen.

Så, til alle andre der ute som vurderer å hoppe: GJØR DET!!! Jeg anbefaler det på det sterkeste.

Og en ting til: Jeg har alt på film!! Han jeg hoppet med hadde kamera på armen, så når vi kommer hjem skal dere få se :D


Der i midten med grønn drakt og lilla ryggsekk ser dere meg! :p